Obama-administrasjonen holder høringer med ulike organisasjoner hele tiden, men den 26. februar var det duket for et historisk møte. For første gang skulle en ikke-religiøs organisasjon få møte statsledelsen. Det var Secular Coalition for America som fikk æren. Dette er en paraplyorganisasjon for humanist- og ateistorganisasjoner i hele USA.

- Alt for ofte har ikke-troende blitt sett ned på av politikere bare fordi vi tilfeldigvis ikke tror på noen gud. Men president Obama gir oss en plass ved bordet, og sender dermed en klar beskjed som vi håper andre også kan ta til seg: Det som forener oss alle, er at vi er amerikanere, ikke at vi tror på en eller flere guder, sier spesialrådgiver Roy Speckhardt fra Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association.

Karen Frantz, informasjonsdirektør i samme organisasjon, sier i en pressemelding at hensikten med denne åpenheten fra regjeringens side ikke er å utestenge noen, men snarere å inkludere flere.

- Noen sterkt konservative grupper kritiserer Obama for å ha invitert oss, og tolker dette som en anti-religiøs kampanje fra presidentens side. Men det er helt misforstått. Det handler bare om å inkludere alle, sier hun i en pressemelding.

Frantz legger til at en del av temaene som ble diskutert gjelder alle amerikanere, blant annet den sterke veksten i trosbasert helbredelse og behovet for å få gjort noe med kristen forkynnelse i militæret.

Her ser du en oversikt over alle sakene som ble tatt opp.

På riktig vei

Karen Frantz slår fast at Obama-høringen er en nok en indikasjon på at den ikke-religiøse bevegelsen er på vei inn i varmen i USA.

- Og hvorfor skulle vi ikke være det? Opp mot 15 prosent av befolkningen oppgir jo at de ikke har noen religiøs tro, konstaterer hun.

Frantz trekker fram kongressrepresentant Pete Stark som er den første høyt plasserte politikeren i USA som oppgir å ha et "ikke-teistisk" livssyn, samt at Barack Obama selv har nevnt de ikke-troende i taler ved flere anledninger.

- Høringen i Det hvite hus var kanskje den første i rekka for den ikke-religiøse bevegelsen, men jeg er temmelig sikkert at den ikke blir den siste, skriver Frantz.