Human-Etisk Forbund har historisk sett vært opptatt av å kjempe mot statskirkeordningen og for et tydelig skille mellom stat og kirke. Kristendommen som sådan har ikke blitt så veldig kritisert, eller andre religioner for den del. Human-Etisk Forbund har vært opptatt av sekulære prinsipper og livssynslikestilling, men vært mindre opptatt av å kritisere gudstro, religiøse dogmer og skadevirkninger av religion.

Dette kan det bli en endring på nå. Nå i helga ble det, for første gang i forbundets historie, lansert en prinsippavklaring rundt hvordan Human-Etisk Forbund bør forholde seg til religionskritikk.

Rasjonell religionskritikk mest effektiv

Litt av årsaken til at Human-Etisk Forbund har gjort dette, er å bevisstgjøre folk på at det å være humanist nødvendigvis innebærer å være kritisk til religion, forklarer Didrik Søderlind, rådgiver i Livssynssavdelingen. Han har vært med på å utarbeide prinsippavklaringen.

– Er man livssynshumanist har man valgt bort religion. Her ligger det en innbakt religionskritikk. Man har vendt tommelen ned for religion, sier Søderlind.

Det er viktig at religionskritikken har noen kjøreregler, påpeker han, slik at den ikke skjærer ut i irrasjonalitet og/eller hat. Og for at den skal oppleves som rammende.

– Hvis kritikken oppleves som relevant for de som kritiseres, er det også mye større sjanse for at kritikken lyttes til og blir effektiv. Vi har mange eksempler på religionskritikk basert på misforståelser, sneversynthet eller overdrevne generaliseringer. Det er en uting vi ønsker å advare mot, sier han.

Søderlind understreker at det også en god ide å alliere seg med meningsfeller internt i religionene, hvis man vil gjøre religionskritikken mer effektiv.

– Er prinsipperklæringen skrevet som et slags svar på et stadig mer hatsk og uforsonlig debattklima?

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg synes egentlig debattklimaet er ganske bra jeg. Mange av dem som roper høyt på sosiale medier, og som framstår som både hatske og uforsonlige, er ikke så representative. De er i mindretall. Stort sett er folk fornuftige, sier Søderlind.

Islamkritikk må være rasjonell

Han forklarer at Human-Etisk Forbunds prinsippavklaring om religionskritikk hovedsakelig er motivert ut fra tre hensyn.

1. Å advare mot forfølgelse og hets mot enkeltminoriteter, som for eksempel jøder.

2. For å gjøre folk bevisst på at Human-Etisk Forbund ikke representerer noen minoritet lenger, men snarere en majoritet av ikke-troende som i tillegg er overveiende etnisk norske.

3. For å peke på at religionskritikk også handler om kritikk av irrasjonalitet, pseudovitenskap og nyreligiøsitet.

– Mange er opptatt av islamkritikk. Jeg antar islam heller ikke er unntatt fra kritikk?

– Selvsagt ikke. Også her er det viktig at folk kritiserer på et rasjonelt grunnlag og er bevisst på hvilke kilder man bruker. Når det gjelder islamkritikk finnes det både gode og dårlige kilder. De gode er velbegrunnede og humanistiske, mens de verste i praksis grenser opp mot rasisme. For en humanist gjelder det å unngå sistnevnte. Religionskritikken må aldri gå på bekostning av humanistiske verdier som religionsfriheten og menneskeverdet, sier Didrik Søderlind.

Les hele uttalelsen «Humanistisk religionskritikk»