Hinduister vil gjerne vise seg mer fram i det norske samfunnet. Her en detalj fra Sivasubramanyar Alayam - hinduisttempelet på Ammerud.

Hinduer og sikher vil synes

#Religion engasjerer, men ikke all religion engasjerer like mye. Hinduer og sikher i Norge ønsker seg mer oppmerksomhet. Nå kan "vanlige" nordmenn bli...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2007 kl 17:17

Religion engasjerer, men ikke all religion engasjerer like mye. Hinduer og sikher i Norge ønsker seg mer oppmerksomhet. Nå kan "vanlige" nordmenn bli mer oppmerksomme på deres og fire andre religioner i en ny utstilling.

Tekst og foto: Helene Lindqvist
Publisert: 25.10.2007

- Nordmenn kan generelt altfor lite om religion, sier religionshistoriker Anders Bettum. Han er faglig ansvarlig for utstillingen. "Våre hellige rom - seks religioner på vandring" som åpner på Internasjonalt kultursenter og museum (IKM) på Grønland i dag.

Det er lett å få inntrykk av at det bare finnes én annen religion enn vår statskirkelige i dagens Norge, men det eksisterer flere "fremmede" religioner her.

Over to etasjer i den gamle politistasjonen på Grønland kan publikum nå oppleve de hellige rommene til seks Oslo-religioner. Det vil si, det er rekonstruksjoner av lokalene som kan oppleves. Og selv om det mest autentiske vil være å oppsøke religionenes virkelige lokaler, er denne utstillingen en god nummer to.

Rommene er ikke så store, men det er lagt ned mye arbeid i utstillingen, og gjengivelsene er flere steder nøyaktige ned til de minste detaljer. I tillegg til å oppleve rekonstruksjonene kan publikum lese om de ulike religionene på store veggplakater, med tekster tilpasset ungdomsskolenivå. Slik kan utstillingen fungere på flere plan, og den egner seg trolig fint som utgangspunkt for diskusjon.

- Begrepet religion er komplekst i seg selv, og gir ikke like stor mening for en hindu i India som for en mer sektororientert nordmann, forklarer Bettum. Også debatten rundt og om ulike religioner har mange dimensjoner. Men i alle tilfeller hjelper det å ha kunnskap i bunnen, og det ønsker denne utstillingen å være med på å gi.

Minoriteter blant minoritetene
- Spesielt i Oslo går det et skarpt skille mellom religiøse og sekulære, noe som blir forsterket gjennom mediene. Ikke-religiøse er ofte skeptiske til religion, og det, kombinert med massemedienes negative karakteristikker, fører til at folk splittes, mener Bettum.

Men ikke alle er plaget av kritikk mot sin religion. Norske hinduer og sikher har i lang tid følt seg forbigått. På både godt og vondt er det stort sett islam man hører om gjennom mediene.

- Hinduene og sikhene føler seg rett og slett tilsidesatt i Norge, sier Bettum.

- Likevel blir de ikke alltid stående i skyggen av muslimene. At sikher og hinduer kommer fra de samme områdene som mange muslimer, gjør at de fort blir tatt for å være muslimer selv. Ettersom nordmenn ikke er så kjent med sikhisme, er det fort gjort å anta at en mannlig sikh - med sitt skjegg og sin turban - er muslim.

- Like etter 11. september ble for eksempel en sikh drept i USA, minner Bettum oss om.

- Å bli stilt til veggs som muslimer oppleves som svært problematisk for både sikher og hinduer. Og slik blir de både oversett og feildømt på en gang.

Ifølge Bettum vil hinduer gjerne vise seg fram og markere seg mer i det norske samfunnet. Kanskje er det derfor de har vært spesielt ivrige og imøtekommende i forhold til utstillingen på IKM.

Tilpasningsdyktige

- Hinduismen er i utstillingen representert ved det tamilske hindutempelet på Ammerud. Denne menigheten har tatt konsekvensen av både det norske klimaet og helligdagskalenderen, og etablert en tolv dager lang sommerfestival på Østlandet. Ved å samle flere av sine høytider til festivalen midt i fellesferien, har flere mulighet til å delta, og draktene som hører til kan brukes uten at det blir for kaldt, forteller Bettum.

Siden religioner ofte blir sett på som stivbente, synes Bettum det er spesielt interessant å se på hvordan Norges nye religioner har greid å løse praktiske problemer. Sikhene er på sin side et eksempel på en gruppe som på noen områder nesten bedre kan utføre sin religion i Norge enn i sitt opprinnelsesland India.

- India er preget av inngrodde hierarkier, noe som gjør det vanskelig å praktisere de likehetsidealene sikhenes religion har. I Norge, og også ellers i Europa, benytter de sjansen til å leve ut disse idealene, blant annet ved å markere seg mot rasisme og som tilhengere av likestilling.

Kollektiv identitet
I religiøs utlendighet blir en religions medlemmers identitet ofte knyttet direkte til religionen. Det blir den gjerne både innad i gruppen og av storsamfunnet. Mange har kanskje et behov for å markere seg som "noe", og da faller valget lett på religion. At religiøse lokaler gjerne blir benyttet som sosiale samlingsrom og kultursentre forsterker dette.

- Selv om mange velger å fronte religionen sin som identitetsmarkør, er mange langt fra så religiøse som utenforstående tror, sier Bettum. Han mener det er grunn til å tro at det eksisterer et vell av misoppfatninger om fremmede. For mens majoritetsnordmenn gjerne har en tendens til å se på minoritetene som spesielt religiøse, ser minoritetene kanskje på nordmenn som mer sekulære enn de er. Slike oppfatninger håper Bettum at utstillingen vil utfordre.

Men utstillingen handler verken om konflikt eller dialog. Dette er i hovedsak religionenes selvpresentasjon og ingen kritisk gjennomgang.

- Dialog i Norge har vel stort sett alltid vært kirkens initiativ, og jeg vet egentlig ikke om de andre religionene alltid er like interesserte. Det vi ønsker med denne utstillingen er først og fremst å vise fram hvordan religion kan være noe positivt, sier Bettum.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...