- Politistyrken må være representativ for befolkningen. Det er hovedargumentet for å tillate hijab, sier Lars Gule.

Gule: - Regjeringen har mistet hodet i hijab-saken

Lars Gule vil at det skal bli tillatt å bruke hijab til politiuniformen, men er oppgitt over regjeringens framgangsmåte.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2009 kl 11:10

Bør man tillate hijab i politiuniformen eller ikke? Debatten har rast siden oktober i fjor. Nylig innstilte Politidirektoratet på at det bør tillates, og justisdepartementet fulgte opp med et raskt hijab-ja.

- Det er besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen, heter det i departementets pressemelding som ble lagt ut i forrige uke.

Nå har imidlertid justisminister Knut Storberget tatt rev i seilene. Pressemeldingen er fjernet fra nettet, og Storberget sier nå at han skal tenke seg om en gang til.

- Jeg har hverken sagt ja eller nei til religiøse symboler. Nå skal Politidirektoratet legge fram et konkret forslag, slik at alle vet hva vi diskuterer, og slik at vi tar hensyn til det viktige elementet at politiuniformen skal fremstå som nøytral og med autoritet, sier Storberget til NTB.

- Hodeløst og uansvarlig

Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og ivrig samfunnsdebattant innenfor livssynsfeltet, synes saksgangen fra regjeringen har vært nedslående.

- Her legger staten opp til å bryte et grunnleggende prinsipp, nemlig at politiet bør være så nøytralt som mulig, både når det gjelder livssyn og alt annet. Da kan man ikke, som regjeringen synes å legge opp til, bare "tillate hijab" uten å utrede saken grundig. Det er hodeløst og uansvarlig, sier Lars Gule.

Han synes imidlertid det er lovende at justisminister Knut Storberget nå later til å være i ferd med å innse dette.

- Det er bra, men framgangsmåten vitner om at dette har vært dårlig gjennomtenkt fra starten av, sier han.

Gule har klare synspunkter på hvordan saksgangen burde ha vært.

- Først burde man ha utarbeidet nye generelle prinsipper og grenseoppganger knyttet til hva som kan tillates av religiøs bekledning til politiuniformen. Dette burde så ha blitt godt forankret gjennom debatter og høringer. Deretter kunne man ha trukket en konklusjon, konstaterer han.

Gule mener det åpenbart må være en grense et sted for hva man kan akseptere.

- Det er viktig at et avvik fra politiuniformens livssynsnøytralitet gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte, og man blir enig om hvor grensen skal gå for hva man aksepterer. Åpner man for hijab, må man også åpne for andre religiøse uttrykk. Det er naturlig å tenke seg at man også må åpne for turban og kippa, for eksempel. Men dette har ikke regjeringen tenkt over. Det er trist hvis de sier farvel til et så grunnleggende prinsipp som politiets nøytralitet med et så dårlig forarbeid, sier han.

- Ingen menneskerettighet å bli politi

Slik han er det, er det ikke diskriminering i menneskerettslig forstand å nekte hijab til politiuniformen.

- Vi er ansvarlige overfor våre valg, og det er ingen menneskerett å få tilgang til et spesielt yrke. Dersom man ikke vil innordne seg et uniformsreglement som det finnes gode grunner for å opprettholde i noen yrker, har man selv i realiteten valgt bort de disse yrkene. Det er fullt mulig for en muslimsk kvinne å la være å bruke hijab, understreker Gule.

Bør bestå av "alle slags folk"

Hovedproblemet med å nekte hijab, og hovedgrunnen til at han selv synes det bør tillates, er målet om at politiet bør utgjøre et tverrsnitt av befolkningen.

- Det er et svært viktig mål at ordensmakten ikke domineres av en spesiell gruppe mennesker. Politiet skal bestå av "alle slags folk" for å sikre en bred legitimitet. I et stadig mer flerreligiøst og flerkulturelt samfunn blir det vanskelig å nå dette målet uten å legge opp til en praksis som inkluderer alle. Vi må ta på alvor at det er en del grupper som faktisk ikke vil søke seg til politiet hvis man opprettholder et strengt uniformsreglement. Det er her det blir nødvendig å tillate for eksempel hijab, sier han.

Gule understreker at dette er et pragmatisk argument fra hans side.

- Jeg er innstilt på å kompromisse om det viktige prinsippet om politinøytralitet, til fordel for et annet viktig hensyn, nemlig et pragmatisk ønske om at lovens håndhevere må være bredt sammensatt, understreker han.

Nødvendig å skifte posisjon

Gule synes det er grunn til å ta et skritt til siden her, og utarbeide noen nye prinsipper. Men før man gjør dette bør man tenke seg godt om, og finne ut hvilke prinsipper som skal komme isteden.

- Hvis vi skal forlate det nåværende prinsippet om livssynsnøytralitet, må vi skifte posisjon og innføre en ny form for livssynsnøytralitet. Her kreves det nye grensedragninger og prinsipper. Blant annet må man finne ut hvordan livssynsmarkeringer i politiuniformen kan praktiseres på en ikke-diskriminerende måte, samtidig som uniformens funksjonalitet opprettholdes. Da blir det helt feil å isolert sett "tillate hijab" bare fordi det er politisk korrekt, slik regjeringen synes å legge opp til, sier Gule.

Kan bli bensin på bålet for islamofobe

Gule understreker at det som er utslagsgivende for hva man mener om dette, er hvor sterkt man vektlegger hensynet til politiets nøytralitet, veid opp mot ønsket om en bredt sammensatt, etnisk og kulturelt integrert politistyrke.

- Det er denne vurderingen som må gjøres først. Som et resultat av dette ender man så opp "for eller mot hijab". Jeg synes det er helt greit hvis man lander på at hijab ikke skal tillates. Da har man vektlagt hensynet til politiets nøytralitet tyngst. Det er et standpunkt med mange gode argumenter for seg, men jeg mener altså at de pragmatiske grunnene for å akseptere religiøs bekledning til politiuniformen veier tyngre, sier han.

Gule er forøvrig bekymret for at regjeringens raske framgangsmåte kan bli bensin på bålet for de islamofobe og fremmedfiendtlige.

- Når vi ser fra en undersøkelse i VG at 70 prosent av Norges befolkning er imot dette, er det arrogant hvis regjeringen presser dette gjennom nå. Vi trenger flere debatter, høringer og utredninger slik at vi vet hva vi begir oss inn på. Tanken må få modnes i opinionen, og regjeringen må få utredet hvor de nye grensene skal gå, sier han.
html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...