Den nye utgaven av Tidsskriftet Arr handler om fremtiden. Her ser vi fremtidsforsker Erik F. Øverland i aksjon. Medieviter Trine Syvertsen i bakgrunnen. Foto: Marianne Lyné Larvoll Melgård

Fremtidsforskning – morgendagens fagretning?

– Ja, man kan faktisk forske på fremtiden, og burde gjøre det mer. Dette var konklusjonen på et fagseminar onsdag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Det idéhistoriske tidsskriftet Arr lanserte onsdag et eget temanummer om fremtiden, og inviterte til foredrag og debatt på Litteraturhuset. Astrofysiker Eirik Newth, medieviter Trine Syvertsen og fremtidsforsker Erik F. Øverland holdt innlegg, og deltok i debatt med et engasjert publikum.

- I akademiske kretser møtes jeg vanligvis med himlende øyne, når jeg argumenterer for å etablere et eget fagfelt for fremtidsforskning, innledet Øverland. Han har bakgrunn som samfunnsviter og teknolog, og har tilbragt de siste månedene ved Berlins fremtidsrettede universitetet Institut Futur.

Fremtidsforskning, eller futurologi, er en vitenskapelig orientert bevegelse.

- Faget bør dannes på tvers av retninger som sosiologi, historie, filosofi og ingeniørfag. Fremtidsforskning, eller futurologi, er en vitenskapelig orientert bevegelse, som benytter seg av praktiske teknikker for å systematisere prognosene. Spesielt ved store politiske prosjekter, trenger vi verktøy for å vurdere mulige konsekvenser av beslutninger som tas, sa Øverland.

Kjennetegnet for fagretningen vil være fokus på hvordan å forholde seg til mulige overraskelser, mente forskeren.

- Fysikeren Felix Bloch minnet oss om at forutsetningen for å handle, er å projisere forestillinger inn i fremtiden. Alle moderne nasjoner benytter seg av enorme apparater i forsøk på å spå fremtiden, og vi bør bli mer bevisst metodene vi benytter oss av, avsluttet Øverland.

Langsiktig planlegging i en usikker verden

Fremtidsforskning er innarbeidet

Eirik Newth tok ordet, og minner om at innen astrofysikk er begrepet fremtidsforskning lite kontroversielt.

- Vi slår med sikkerhet fast at i morgen tidlig skal sola stå opp presis klokka 09.08. Og det er jo faktisk en spådom om fremtiden, basert på utregninger og erfaring! Så forskere kan spå med høy treffsikkerhet på relativt enkle områder, men ikke om mer komplekse spørsmål – som det kapitalistiske systemet, eller neste års rentesats.

Newth mente i likhet med Øverland at fremtidsforskning er en nyttig disiplin, både for å forstå mer om utviklingsforløp, samt for inspirasjon for nytenkning. Spesielt anbefalte astrofysikeren boka The Art of the Long View: Planning for the Future in an Uncertain World, av Peter Schwartz.

- Spesielt er fremtidsforskning viktig for bedrifter, institusjoner og regjeringer, for å bedre kunne forberede seg på flere ulike utfall. Selv om spådommene ikke treffer, er refleksjonsprosessen svært nyttig, sa Newth, og minnet om at privat næringsliv allerede i utstrakt grad jobber med fremtidsforskning.

En del faktorer som sier noe om hvordan verden vil forandres i løpet av de neste tiårene kan vi være rimelig sikre på, påpekte han.

- De tre viktigste faktorene for Norge, er klimaforandringer, eldrebølgen og oljefondets utvikling. Det vet vi. Logikken bak å investere de milliardene fra oljeinntjeningen i mange forskjellige land og virksomheter, er jo å spre risikoen. For vi regner med at den globale veksten fortsetter.

Newth minnet om statsministerens nyttårstale, der Stoltenberg uttalte at han var negativ til fremtidsforskning, samtidig som den norske regjering allerede benytter seg av denne typen forskning i høy grad.

- Vi bruker metodene, uten å diskutere hvorfor og hvordan. I Danmark, blant annet, er fremtidsforskning en naturlig del av samfunnsdebatten, og det er allerede etablert fagmiljøer i flere vestlige land, avsluttet Newth.

Fremtidsfortellinger som forandrer

Bommet på framtiden

Trine Syvertsen, dekana og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, var landets første hovedfagstudent i mediefag. Hun forteller at hun på åttitallet ble innhentet av tidsånden.

- Jeg var del av et utvalg som studentrepresentant, som skulle vurdere om det var behov for et eget mediefag på universitetet. Vi ble enige om at det ikke trengtes, og blekket var knapt nok tørt før medierevolusjonen var over oss. Satelitter, høyhastighetskabler, internett…

Syvertsen skryter av artiklene fra Arr, og trekker spesielt frem formuleringen om at fortiden ikke er historie før det er skrevet en fortelling om den. Og at også fremtiden kan påvirkes av fortellinger, som de innflytelsesrike romanene til Huxley eller Orwell.

- Humanister og idéhistorikere kan absolutt gjøre fremtidsfaget til sitt eget, det vil være et bra møtested for de som utfordres på ikke å være nyttige, eller til stede. Og jeg tror fremtidsforskning først og fremst handler om å bli bevisste på nåtiden, og for å åpne sinnet for at alt kan endres. Gi oss stimulerende fortellinger, sa Syvertsen.

Professoren har selv utarbeidet fremtidsscenarioer for NRK, for bruk i styrediskusjoner om kanalens satsninger. Og da er det avgjørende å kjenne til fortidas vyer om det som skulle komme.

- Da jeg begynte å studere, var ikke mine lærere særlig glade i tanken på fremtiden. Det var noe suspekt over den, og man så for seg et individualisert, mediemettet og new-agepreget samfunn. Det er viktig å kombinere dystopier med mer optimistiske vyer, som kan inspirere til en positiv utvikling, avsluttet Syvertsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...