I går hadde Vårt Land et oppslag om et tjuetalls prester som har vært besøk hos Snåsamannen. Overskriften på forsida er «Kirken åpner seg for Joralfs varme». Foto: Til høyre: Wikimedia commons @ ThePianoMan76

Fragell: – Snåsamannen er de liberalkristnes mirakelhelbreder

– Snåsamannen er bare er en mildere versjon av halleluja-kristendommens mirakelhelbredere, mener Levi Fragell. Bjørn Are Davidsen er ikke helt enig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.03.2017 kl 10:06

På onsdag hadde avisen Vårt Land en lang reportasje om et tjuetalls prester fra Den norske kirke som hadde «audiens» hos Snåsamannen for å «ta helbredelsesarven hans videre».

– Det er utrolig viktig at Joralf Gjerstad kaller prester til å forvalte den arven han har representert. Han ønsker at den skal videreføres. At så mange prester møter ham er samtidig med på å gi hans tjeneste gyldighet og bekreftelse, sier Jan-Olav Henriksen, en av de besøkende prestene, til Vårt land.

Han er professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet.

Mer moderat, men i prinsippet det samme

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, er kritisk til at prester i Den norske kirke bidrar til å legitimere ideen om at det finnes enkelte mennesker som kan «helbrede» ved hjelp av Guds kraft.

– Snåsamannen er mindre spekulativ og mer moderat enn de verste mirakelhelbrederne, men prinsippet er det samme – det påstås at han kanaliserer «Guds helbredende kraft», sier Fragell.

Fragell mener Snåsamannen representerer mye av det samme for den moderate kristenheten, som de spekulative mirakelpredikantene representerer for halleluja-kristendommen.

– Det handler om troens bevis – at man gjennom mirakuløse helbredelser tror man har funnet «troens bevis». Dette er noe av det mest problematiske med dagens kristendom. Jeg synes prester i Den norske kirke bør holde seg langt unna slikt, sier Levi Fragell.

Davidsen savner mer kritisk holdning fra prestene

Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet mange bøker med forsvar av kristen tro. Han mener Den norske kirke bør være forsiktig med å assosiere seg for sterkt med mirakelhelbredere som Joralf Gjerstad.

– Jeg liker ikke denne ukritiske omfavnelsen, men jeg skjønner motivet. De ønsker å få fram at kirken er åpen for det gode, det snille og empatiske. De vil omfavne det folkelige slik at kirken fortsatt skal være relevant og interessant i folks liv. Jeg skjønner det. Men jeg skulle ønske at de også kunne ha tatt et kritisk perspektiv. Det hele blir litt for populistisk, sier han.

– På hvilken måte?

– Snåsamannens evner kan selvsagt ha sin kilde i det åndelige, men kan også fullt ut forklares gjennom kjente psykologiske mekanismer pluss fenomener som for eksempel bekreftelsesskjevhet og etterrasjonalisering. Jeg mener det er kirkens oppgave å ta et skritt til siden og reflektere nøyere over dette, og ikke så ukritisk støtte opp under de høyst problematiske påstandene som sirkulerer om mannens evner, sier Davidsen.

Han legger til at helbredere som Gjerstad ofte har en enorm evne til å opptre tillitsvekkende.

– De er flinke til å skape tillit og til å utstråle at de representerer noe godt. De bruker humor, de tar på deg, de lytter og ser på deg. Det er godt kjent at dette utløser mange prosesser i kroppen, sier han.

Forskjell på Snåsamannen og mirakelhelbrederne

En ting kirken kunne ha spurt seg, mener Davidsen, er at hvis Gud virkelig har gitt Joralf Gjerstad helbredende evner, så er det litt merkelig at moderne medisin virker langt bedre for så mange.

– Det fantes jo slike folk en rekke steder før også, lenge før vi fikk moderne vitenskapelig medisin. Hvorfor led likevel så mange flere av sykdommer og døde så mye tidligere i alle byer og bygder, hvis det bare var å gå til en person med varme hender? Det er slike spørsmål jeg synes kirken burde spørre seg, sier han.

– Er du enig med Levi Fragell i at Snåsamannen bare er en mildere og mer avdempet versjon av pinsekristen helbredelsesteologi?

– Jeg forstår at det kan se slik ut fra utsiden, men det er vesentlige forskjeller. Så lenge Snåsamannen sier at det er Gud i kristen forstand som helbreder gjennom ham, uavhengig av den enkeltes tro, blir det noe ganske annet enn den mer individorienterte helbredelsesteologien som er basert på den enkeltes tro, sier han.

Han legger til at det nok også hjelper på aksepten i noen teologiske kretser at Snåsamannen ikke bruker magiske besvergelser, nyreligiøse begreper som chakrabalansering eller snakker om kontakt med engler og energier.

– Kan ikke forklares ut fra dagens vitenskap

Professor ved Menighetsfakultetet Jan-Olav Henriksen er en av de prestene som var på besøk hos Snåsamannen. Han synes Levi Fragells kritikk er forutsigbar og lite interessant.

– Det er viktig å differensiere mellom det disse mirakelpredikantene gjør, og det Joralf Gjerstad gjør. Det er helt forskjellige ting.

– På hvilken måte?

– Noen av mirakelpredikantene gjør mer skade enn gavn, mens ingenting av det Gjerstad gjør er skadelig. Det han driver med er noe helt annet, sier Henriksen.

– Hva tenker du om Bjørn Are Davidsens etterlysning av en mer kritisk holdning overfor Snåsamannen fra dere prester?

– Jeg synes det er viktig å møte alt med kritikk, men samtidig tror jeg at enhver som setter seg inn i forskningen rundt dette vil finne ut at det er umulig å forklare dette ut fra dagens vitenskap. Her gjør Davidsen det samme som de som bare søker en åndelig forklaring, sier han.

Henriksen mener man bør være forsiktig med alle typer forklaringer i møtet med ting man ikke forstår.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...