I forbindelse med Humanist Forlags Vi er tiden – Møter med kvinner i skandinavisk litteratur, skrevet av Birgitte Huitfelt Midttun, møtte Fri tanke Susanne Brøgger og Märta Tikkanen, to av forfatterne intervjuet i boka. Boka lanseres på Kvinnedagen 8. mars, og vi snakket med Brøgger og Tikkanen om moderne feminisme, grunnverdier i et sekulært samfunn og filosofiens betydning.

Begge kvinnene er del av den skandinaviske, litterære kanon, og har vært blant Nordens mest leste, omdiskuterte og feirede forfatterne i flere årtier. Dessuten har både danske Brøgger og svensk-finske Tikkanen bakgrunn i filosofi, og er erklærte feminister.
– Hva legger dere i begrepet feminisme?

Tikkanen: – Jeg anser det som en selvfølge at man uansett kjønn skal ha samme rettigheter og samme ansvar. Punktum.

Etterlyser flere feministiske menn

– I dag er det mange unge kvinner som vegrer seg for å kalle seg feminister, de sier at de selv aldri har opplevd diskriminering. Hva tenker dere om det?

Brøgger: – I Danmark har likestillingsministeren nylig erklært at vi kan avskaffe Kvinnedagen. Men det føres fremdeles en krig mot kvinner – halvparten av menneskeheten – i store deler av verden! Så hvis en nordisk kvinne sier ”jeg er ikke feminist”, så er det fordi hun er uvitende, og eventuelt kun tenker på seg selv. Jeg mener flere menn bør erklære seg feminister.

Tikkanen: – Absolutt.

– Hva med utsagnet ”moderne feminisme i Norden handler mest om solidaritet med kvinner i andre deler av verden, som erfarer langt grovere urettferdigheter på grunn av sitt kjønn” – gir det mening?

Brøgger: – Det synes jeg det gjør. Det betyr det for meg.

Tikkanen: – Jeg mener også det er en del igjen å gjøre på hjemmefronten. Det at unge kvinner ikke ser poenget med å engasjere seg, vitner om en historieløshet – hvor mange viktige seire for likhet mellom kjønnene har ikke blitt vunnet, på grunn av forrige generasjoners kvinnekamp! Og det gjenstår mye, som spørsmålet om likelønn, også her i Norden. Så har vi den moderne backlashen av unge kvinner, som mener de bør bli hjemme med barna, og velger å hengi seg til å kle opp babyene sine i matchende klær, som små miniatyrer av seg selv … De knytter sin identitet opp mot å presentere jålete små måltider i jålete hjem, med perfekte små barn som attributter.

Et ansvar også for innvandrerkvinner

– I Norge har det blitt rettet kritikk mot feministene, og spesielt de på venstresida, om at man glemmer ikke-vestlige innvandrerkvinner. Man tør ikke jobbe for innvandrerkvinnenes rettigheter, fordi man er redde for å gå inn i privatsfæren, og kritisere en minoritetskultur.

Tikkanen: – Jeg synes man skal blande seg, og bry seg! Man skal respektere kulturforskjeller, men ikke når det gjelder maktmisbruk. Vi har et ansvar, også overfor minoritetskvinner som undertrykkes i hjemmene, og bør hjelpe til så godt vi kan for å motarbeide urett.

Brøgger: – Jeg konstaterer at det finnes mange krisesentre for kvinner i Danmark, og disse brukes av kvinner fra alle slags bakgrunner, ikke minst innvandrerkvinner. Bare det faktum at det er behov for så mange kvinnesentre, og ingen mannssentre, så betyr vel det at det finnes en skjevhet i voldsutøvelse. Også i Norden. Da finanskrisen oppsto, og rammet Island særlig hardt, sa en islandsk minister til Vigdís Finnbogadóttir, ekspresidenten: ”Verden hadde aldri tippet rundt finansielt, hvis verdensøkonomien ble styrt av kvinner.”

Tikkanen: – Nei, kvinnen har historisk sett alltid spart noen midler i kistebunnen, og tar ikke ut reservene. Jeg husker også den uttalelsen fra Island, og det er helt riktig!

Ikke religiøse, men reflekterte

– Hva er deres forhold til religion, er deres personlig religiøse? Hva tenker dere om religionens rolle internasjonalt?

Tikkanen: – Jeg har ikke noe spesielt forhold til religion, men har en følelse av at alle mennesker behøver en form for åndelig dimensjon i sitt liv. Men jeg vet ikke om det trenger å kalles religion… For meg handler det mer om trangen til ensomhet, til stillhet og refleksjon. Gjerne ved havet, der jeg gjenvinner en balanse inne i meg. Kall det hva du vil.

Brøgger: – Det er klart det er en åndelig, eksistensiell dimensjon til det livet man lever i, spesielt som forfatter, der man tvinges til introspeksjon og refleksjon omkring verdens mysterier. Men religion har ikke noe å gjøre med min identitet. Jeg føler hver dag en takknemlighet for hva livet gir meg. Jeg kan sende tanker til mennesker jeg er glade i som har det vanskelig, som er på andre steder, og det er ikke nødvendigvis noe religiøst… Men vi lever i en farlig tid, der religion har blitt stadig mer politisert, og når religioner blir til markører for identitet.

– Når et samfunn sekulariseres, tror dere det oppstår et moralsk vakuum når religiøse, etiske dogmer mister sin relevans, eller oppløses?

Tikkanen: – Det må legges grunnleggende vekt på like rettigheter for alle mennesker, vi må arbeide for rettferdighet og demokrati. Menneskerettighetene handler jo om verdier. Men hvordan man skal fremme disse verdiene i et sekulært samfunn, det kan jeg ikke svare på.

Individets søken etter sannhet og etikk

Brøgger:– Ifølge europeisk kulturhistorie, ser vi hvordan mennesker har kjempet i århundrer for å frigjøre seg fra dogmatiske tankesystemer. Og vi ser det er veldig vanskelig, når individet på egen hånd skal søke en sannhet og etikk, som gir mening for det enkelte mennesket. Og dette er kanskje spesielt vanskelig for mennesker uten europeisk bakgrunn å forholde seg til. Og den invidid-orienterte etikken er provoserende for mange, som kineserne og i visse arabiske nasjoner… men det betyr ikke at vi skal oppgi idealet.

– Flere peker på faren ved verdirelativisme, der ulike kulturers verdier og sannheter skal være like mye verdt?

Tikkanen: – Det er de jo ikke.

Brøgger: – Nei! Jeg tror virkelig at alle mennesker har mulighet til å finne noe som er sant inne i seg selv, gjennom samtale med andre. Man behøver ikke noen overordnet institusjon, som skal styre din søken etter mening.

Tikkanen: – Men det er klart at man gir et stort ansvar til enkelt hvert menneske, og det stiller høye krav.

Filosofi i skolen for kritisk tenkning

Brøgger: – Derfor er det heller ikke sikkert at denne europeiske ånd vil fortsette å eksistere, nettopp fordi den er for vanskelig å administrere, og den stiller for store krav til enkeltmennesket?

Tikkanen: – Nei, at man behøver flere rettesnorer eller direktiv i sitt liv…

– I den norske skoles læreplan, fastslås det at elever skal lære kritisk tenkning, og flere prosjekter for filosofiundervisning er igangsatt ved ulike skoler. Tror dere dette er nyttig?

Tikkanen: – Det er veldig, veldig viktig! Å lære seg teknikker, og grunnlaget for å tenke kritisk. Underbart! Og unge mennesker er jo ofte så interesserte i filosofi og undring, så det er viktig å tilby dette tidlig.

Brøgger: – Absolutt. Hvordan kan det egentlig ha seg, at barn ikke har lært filosofi i skolen, gjennom to generasjoner? Jeg tror vi ser noen av resultatene i dag, som med de selverklærte ikke-feministene.