Doktorgradsstipendiat Vibeke Blaker Strand (innfelt) er ikke enig med Likestillingsombudet i at statskirken har lov for å nekte kvinner å bli prester.

Uenig med Likestillings- og diskrimineringsombudet:

Forbudt for statskirken å nekte kvinnelige prester

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener enkeltmenigheter i statskirken har lov til å nekte kvinnelige prester. Vibeke Blaker Strand, som snart har doktorgrad i diskrimineringsvern, er uenig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2011 kl 13:27

I utredningen ”Kvinner og homofile i trossamfunn” (Graver-utvalget, NOU 2008:1) ble det slått fast at trossamfunn kan forskjellsbehandle kvinner og homofile i unntakstilfeller, dersom det er ”saklig grunn” for det i trosgrunnlaget. Utvalget mener de samme reglene må gjelde for alle, både Den norske kirke og andre trossamfunn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var enig i sin høringsuttalelse til utvalget.

– Graver-utvalget mener at reglene bør være de samme for alle trossamfunn, og at det ikke gis egne regler for Den norske kirke. Dette synet deler LDO. Alle trossamfunn må likestilles. Det som er avgjørende, er om trossamfunnet har religiøse grunner for å forskjellsbehandle kvinner og menn, skriver Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Denne holdningen kommer også til uttrykk i en LDO-uttalelse fra 2005. Her skriver ombudet at enkeltmenigheter i statskirken har rett til å påberope seg religionsfrihet og nekte å ansette kvinnelige prester.

Statskirkeordningen legger begrensninger

Vibeke Blaker Strand disputerer for doktorgrad i jus ved Universitetet i Oslo nå i starten av desember. Avhandlingen har tittelen ”Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse”.

Hun har gått dypt inn i relevant lovverk og internasjonale menneskerettskonvensjoner og mener Graver-utvalget og LDO tar feil når de setter likhetstegn mellom Den norske kirke og andre trossamfunn når det gjelder dette. Så lenge Den norske kirke er statskirke, fører det til at de har absolutt forbud mot å forskjellsbehandle etter kjønn. Likestillingsloven må tolkes i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser, og konklusjonen er etter Blaker Strands oppfatning klar.

– Ingen deler av statskirken kan nekte å ansette kvinnelige prester. Hvis en kvinnelig søker til en prestestilling i Den norske kirke får avslag på grunn av sitt kjønn, vil en domstol kunne dømme staten for brudd på likestillingsloven. Graver-utvalget og LDO har ikke basert vurderingene sine på et bredt nok rettsgrunnlag, sier Blaker Strand.

Hun understreker at dette ikke handler om hvordan hun selv mener ting bør være, men at det er hennes vurdering av hvordan rettstilstanden faktisk er.

Statskirkeordningen i strid med religionsfriheten

Blaker Strand understreker at hvis Den norske kirke ønsker seg de samme frihetene som de andre, må de sørge for å bli løsrevet fra staten.

– Statskirkeordningen står i veien for religionsfriheten.

– Det er selvsagt en alvorlig innvending mot statskirkeordningen. Her ser vi at ordningen faktisk fratar det som reelt sett er et trossamfunn retten til å utøve sin tro slik de selv ønsker. Da står statskirkeordningen i veien for religionsfriheten, Både jøder, muslimer og katolikker har forbud mot kvinnelige religiøse ledere, og kan diskriminere etter kjønn til slike stillinger uten å komme i konflikt med loven. Men slik er det altså ikke i Den norske kirke, poengterer hun.

Årsaken er at Den norske kirke ikke er et eget rettssubjekt, men underordnet staten. Da må kirken forholde seg til de samme ansettelsesreglene som staten, og kan ikke påberope seg religionsfrihet for å få gjennomslag for sine ønsker og krav. Samtidig understreker Blaker Strand at det sterke diskrimineringsvernet for kvinner i statskirken nettopp også er et sterkt argument for opprettholdelsen av statskirkeordningen.

– Det sterke diskrimineringsvernet for kvinner i statskirken er også et sterkt argument for å opprettholde statskirkeordningen.

Menneskerettighetsstridig å kreve medlemskap

Men statskirkeordningen innebærer ikke bare begrensninger for Den norske kirke. Det finnes også noen utvidete fullmakter og rettigheter som de andre tros- og livssynssamfunnene ikke har. En av dem er retten til å kreve medlemskap av alle ansatte.

I Kirkelovens §29 står det at kirkelig tilsatte må være medlemmer av Den norske kirke. Dette har ikke tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken rett til å kreve. De kan bare kreve medlemskap når det gjelder stillinger der det er ”saklig grunn” til å kreve dette. Det vil si at man for eksempel ikke kan kreve medlemsskap for vaktmester- eller renholdsjobber. Men det kan altså kirken.

Vibeke Blaker Strand mener denne paragrafen er i strid med menneskerettighetene.

– Kirkelovens §29 er menneskerettighetsstridig og må fjernes. Det er ikke saklig å kreve medlemskap for ansatte som ikke er direkte knyttet til utøvelsen av troen eller livssynet. Her må regelverket for Den norske kirke harmoniseres med det som gjelder for de andre tros- og livssynssamfunnene, mener hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...