Human-Etisk Forbund (HEF) har nå levert sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalgets rapport om den norske statskirkeordningen. Forbundet går ikke overraskende inn for et fullt skille mellom stat og kirke, men vektlegger også at Den norske kirke må sikres full religionsfrihet.

Av Even Gran
Publisert 8.9.2006

Forbundet bruker stor plass på å argumentere for at den norske statskirkeordningen må sies å være i strid med internasjonale konvensjoner. Her viser forbundet blant annet til en uttalelse fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 2003. Her fikk Tyrkia medhold i sin rett til å forby et politisk parti som ønsket å innføre en islamsk stat. I begrunnelsen fra domstolen heter det:

"Domstolen har gjentatte ganger understreket statens rolle som den nøytrale og upartiske organisator av utøvelsen av de ulike religionene, overbevisningene og trosretningene, og slått fast at denne rollen bidrar til offentlig orden, religiøs harmoni
og toleranse i et demokratisk samfunn. (...) Sekularitetsprinsippet er et av de grunnleggende statsprinsippene som harmonerer med rettsstatsprinsippene og respekten for menneskerettigheter og demokrati."

Forbundet argumenterer for at det foregår en utvikling internasjonalt der man ser stadig mer kritisk på sammenblanding av stat og religion, og at den norske statskirkeordningen er et eksempel på en slik sammenblanding.

Er kjønnsdiskriminering greit hvis man har tradisjon for det?
Human-Etisk Forbund slår fast at Gjønnes-utvalget har et snevert og formalistisk religions- og livssynsfrihetsbegrep som ikke har en grunnleggende forståelse for de reelle problemene som livssynsminoritetene opplever.

Høringsuttalelsen fra HEF kritiserer også hvordan hensyn til tradisjon og historie brukes som argument for å opprettholde statskirkeordningen. Her drar HEF en parallell til likestilling mellom kjønn.

- Ville vi nøye oss med annet enn full reell likestilling som politisk mål når det gjelder forholdet mellom kvinner og menn? Ville vi akseptere å opprettholde diskriminering av kvinner av hensyn til tradisjon og historie? spør forbundet.

Hvilken stat vil vi ha?

Fagsjef i HEF, Bente Sandvig, er den som i hovedsak har skrevet høringsuttalelsen. Hun var også HEFs representant i Gjønnes-utvalget og en av de fire i utvalgets mindretall som gikk inn for fullt skille mellom stat og kirke.

Hovedpoenget hennes er at man i hele prosessen har vært alt for opptatt av å finne ut "hvilken kirke vil vi ha".

- Det vi heller burde ha konsentrert oss om er hvilken stat vi vil ha. Skal den ha en egen religion, eller skal den være reelt livssynsnøytral? Dette er innvendingen min i et nøtteskall, poengterer hun overfor Fritanke.no.

- Den norske kirke har også krav på religionsfrihet

I tillegg til å sikre en livsynsnøytral stat gjennom å oppløse statskirkeordningen, mener HEF det er viktig å sikre Den norske kirke full religionsfrihet. Dagens statskirkeordningen er i strid med menneskerettighetene også fordi den i uakseptabel grad legger bånd på statskirkens trosfrihet, skriver HEF.

- Statskirkeordningen gir på den ene side kirken privilegier i forhold til andre, mens på den andre siden får kirken begrenset religionsfrihet gjennom at den styres politisk. Det er ikke legitimt å bruke statsmakt til å fremme et bestemt kirkesyn på denne måten, slår HEF fast.

Allerede i innledningen gjør HEF det klart at man ikke ønsker å følge den høringsmalen som Kirke og kulturdepartementet har lagt opp til.

- Høringsbrevet vektlegger relasjonen sett fra kirkens side og departementet ber om kommentarer til flere indrekirkelige forhold vi ikke finner det riktig å ha oppfatninger om, påpeker HEF øverst på første side.

HEF kritiserer også at den brede høringen med 2300 høringsinstanser som statsråd Trond Giske har tillyst, inkluderer mer enn 1800 interne organisasjonsledd i Den norske kirke.

Høringsuttalelsen kritiserer Gjønnes-utvalgets innstilling for å være gjennomsyret av en statskirkelig holdning, der det prinsippielle forholdet mellom stat og kirke, som burde ha vært utvalgets eneste anliggende, sauses sammen med indrekirkelige problemstillinger som Gjønnes-utvalget, dvs. staten, prinsippielt sett burde la være å blande seg i.

Som eksempel på dette nevner HEF at høringsinstansene bes ta stilling til hvordan valgordningene og demokratiet i kirken bør være dersom statskirkeordningen avvikles.

- Dette er indrekirkelige forhold et trossamfunn fullt ut må ha rett til å fastsette selv for ikke å komme i konflikt med retten til religionsfrihet, slår HEF fast.

Les hele høringsuttalelsen fra Human-Etisk Forbund her