Selv om Den norske kirke er mest opptatt av "himmelens og jordens skaper", så diskuterer de homofili også. Det ligger an til at Kirkemøtet 2007 blir et vendepunkt i så måte.

Flertall for homoliberalisering

#47 mot 33 delegater på Kirkemøtet går for å tillate homofile i partnerskap å ha vigslede stillinger i Den norske kirke. Tekst: Even Gran Publisert:...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.11.2007 kl 12:04

47 mot 33 delegater på Kirkemøtet går for å tillate homofile i partnerskap å ha vigslede stillinger i Den norske kirke.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.11.2007

Et flertall av delegatene på Kirkemøtet går for å liberalisere Kirkens holdning til homofile, og endre vedtakene fra 1995 og 1997 som nekter tilsetting av homofile i vigslede stillinger.

Dette kom fram i en prøveavstemning om saken på Kirkemøtet i dag, skriver Vårt Land.

Flertall også i komiteen
Sannsynligheten for et slikt vedtak økte etter at den forberedende komiteen i går kveld la fram sitt forslag. Et flertall på åtte av tretten medlemmer stemte for å oppheve Kirkemøtets vedtak fra 1995 og 1997 som sier nei til vigsling av homofile samlevende.

Vårt Land skriver at mindretallet på fem ikke synes det er "tilstrekkjeleg og tydeleg nok grunnlag for Kyrkjemøtet" til å endre de restriktive homofilivedtakene fra kirkemøtene i 1995 og 1997.

Mindretallet er opptatt av en homo-restriktiv holdning er viktig for enheten i Kirken.

- Det er framleis viktig for einskapen i kyrkja (..) at i kyrkja sine organ fylgjer felles retningsliner frå Kyrkjemøtet. Vi ber Kyrkjerådet arbeide for å klargjere kva mynde dei ulike organa i kyrkja har i relasjon til kvarandre (...) og kva for fylgjer ulik praksis regionalt og lokalt har for kyrkja si einskap, skriver mindretallet med klar adresse til de biskopene som har ansatt homofile i vigslede stillinger til tross for Kirkemøtets vedtak fra 95 og 97.

Enkeltbiskoper får fortsatt lov til å nekte

Flertallet ønsker derimot å oppheve det sentrale forbudet mot å tilsette homofile i vigslede stillinger, slik det er hjemlet i Kirkemøtevedtak fra 1995 og 1997.- Det er ikkje lenger like stor semje om premissane for vedtaka som gjeld homofile i partnarskap i vigsla teneste som det var i 1995 og 1997. Kyrkjemøtet finn det derfor vanskeleg å vidareføre som felles rådgiving det som var sagt i kyrkjemøtevedtaka frå 1995 og 1997, heter det i flertallets vedtaksforslag.

Flertallet slår fast imidlertid at det fortsatt skal være mulig for enkeltbiskoper å føre en mer restriktiv praksis, og at de to homosynene skal være "likestilte".

- Kyrkjemøtet ber kvar einskild biskop om å ha ein føreseieleg praksis når det gjeld å ordinere/vigsle og skrive ut tenestebrev til homofilt samlevande i partnarskap. Ein ber biskopane samrå seg om korleis dei handterer eventuell ulik praksis, heter det i flertallsforslaget.

Mulig splittelse av Kirken

Konsekvensene hvis Kirken skulle bestemme seg for å avvikle det sentrale forbudet mot tilsetting av homofile i vigslede stilling er uklare, men faren for splittelse er absolutt tilstede.

Flere på den konservative, homo-skeptiske sida har varslet opprør hvis Kirkemøtet vedtar en liberalisering. Oppropet "For enhetens skyld" har samlet underskrifter fra mer enn 100 prester som nekter å forholde seg overordnede biskoper som "splitter kirken ved å bryte med Skriftens og bekjennelsens vitnesbyrd", skriver Vårt Land.

De ber om alternativt tilsyn for å få "etablert et legitimt rom og en ledelse som kan bekrefte kirkens apostoliske karakter og vitnesbyrd".

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...