I august ble det forbudt med det heldekkende religiøse plagget niqab på Høgskolen i Telemark. Tidligere i november ble det kjent at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) følger etter på enkelte fag.

Reglene i Telemark er ifølge Varden: «full tildekking er uønsket i undervisningssituasjonen, både i forelesninger og seminarer, i veiledning, og i praksis både overfor elevene og i lærerkollegiet».

I Oslo gjelder reglene primært på fakultet for helsefag. Det har i følge fagbladet Khrono også vært diskutert et allment forbud, men dette er foreløpig vurdert som uforenlig med lik rett til utdanning. I tillegg til disse skolene har Universitetet i Oslo og Høgskolen i Østfold fra før forbud ved enkelte studier.

Få med retningslinjer

Fritanke.no har spurt over 20 av landets øvrige høgskoler hvordan de praktiserer reglementet rundt religiøse heldekkende plagg. De færreste har tydelige retningslinjer per i dag. Unntaket er Politihøgskolen og Forsvarets høgskole. Årsaken er at det ikke har vært en problemstilling ved skolene.

– Foreløpig har bruk av niqab ikke vært en problemstilling hos oss og vi har derfor ikke laget retningslinjer for dette. Men, styret skal vedta en ny forskrift om opptak, studium og eksamen i desembermøte, og i etterkant av dette skal vi ha en gjennomgang av alle retningslinjer med grunnlag i forskriften. Retningslinjer for bruk av niqab vil da sikkert bli tatt opp i den sammenhengen, svarer studiedirektør Gonnie Smit ved Høgskolen i Volda.

– Problemstillingen har hittil ikke vært relevant for oss, ettersom vi ikke har eller har hatt noen studenter som bruker niqab. Vi ønsker et størst mulig mangfold blant våre studenter og personer fra alle kulturer og religioner er velkommen til NIH, sier Håkon Solberg ved Idrettshøgskolen.

– Det er ikke vurdert å forby niqab i undervisningssammenheng ved NTNU, svarer seniorrådgiver i kommunikasjon, Anne Katharine Dahl, ved NTNU.

Planer om retningslinjer

Ved Høgskolen Stord/Haugesund står saken på agendaen til ledergruppen til neste møte i desember. Diakonhjemmet Høgskole har også planer om å ta opp saken på lederenivå i nær fremtid, mens Høgskolen i Gjøvik vurderer å gjøre det tydeligere i reglementet utover synligheten som er påkrevet ved eksamen og ved Høgskolen i Bergen diskuterer de emnet, uten å ha konkludert ennå.

– Her på Høgskolen Stord/Haugesund kom Likestillingsrådet og inkluderingsrådet (LIR) med en uttalelse om at det er flere situasjoner der bruk av niqab er problematisk, eksempelvis i praksis for sykepleie- og lærerstudenter og ved gjennomføring av eksamen. LIR ønsker imidlertid ikke et generelt forbud mot niqab. I stedet bør det gjøres en vurdering i hver enkelt situasjon, med fokus på god dialog og praktiske løsninger, sier assisterende studiesjef Kjell Magnar Helland ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Alle bør ha regler

Førsteamanuensis Lars Gule ved HiOA ble innkalt som ekspertrådgiver til møte hos Fakultet for samfunnsfag ved samme skole der forslag til revidert reglementet ble diskutert i forrige uke.

– Jeg sa det samme som jeg har sagt offentlig i flere år: Høgskolen bør innføre et reglementsfestet forbud mot niqab ved høgskolen og alle høgskolens studier fordi det er uforenlig med god pedagogikk, forteller Gule.

Møtet opplevde han som konstruktivt, der det ble lyttet og diskutert. Det ble ikke konkludert, men dekanen skulle ta med seg innspillene og stemningen på møtet med videre til høgskoleledelsen.

– Utfordringen er blant annet hvordan de faglige kravene ved studiene møter retten til utdanning. Er denne retten en absolutt rett? spør Gule.

– Ikke kompromiss med verdigrunnlaget

Gule viser til at det heller ikke i dag er slik at alle har lik rett til utdanning, ettersom det i mange tilfeller avhenger av karakterer. I tillegg er det mange fagutdanninger hvor det foretas skikkethetsvurderinger. Etter hans syn har vedkommende som har valgt å maskere seg, diskvalifisert seg selv.

– De faglige kravene til å se hverandre er ganske åpenbare. Og så har du de enda mer overordnede prinsippene i et åpent samfunn, hvor vi er avhengig av å se hverandre i bokstavelig forstand av hensyn til tillit og sikkerhet. Denne åpenheten er også en del av verdigrunnlaget for høgskolene. Skal vi kompromisse med disse verdiene, vil vi kunne ende med segregert undervisning. For eksempel vil noen kvinnelige studenter si at de ikke kan ha en mannlig veileder av religiøse eller kulturelle grunner.

– Politisk er det viktig med de signaler som sendes gjennom de vedtak som gjøres. Dette er i stor grad symbolvedtak fordi det vil berøre ganske få studenter pr. i dag. Det at ulike høgskoler og universiteter har vanskelig for å lande her, gjør meg sikrere på at dette er en nasjonal sak og ikke noe som ministeren burde overlate til de enkelte lærestedene, sier Gule.

Absurd situasjon

Lars Gule mener det er absurd når lærerutdanningen ett sted sier det er greit, mens lærerstudenter med niqab stenges ut ved andre høgskoler. Han mener Utdanningsdepartementet har forsømt seg over flere år i denne saken.

– Det er for enkelt å si dette skyldes feighet, selv om det også et element. Dette er også vanskelig når det gjelder forståelsen av retten til utdanning versus religiøst og kulturelt mangfold. Men å overlate denne vurderingen til de enkelte lærestedene, det er en ansvarsfraskrivelse, mener han.

– Klarer ikke departementet å gjøre noe med dette må universitetene og høgskolene selv sette ned et felles utvalg for å utrede dette. Her er det viktig å huske at debatten og utredningen i forkant av vedtak er vel så viktige som selve vedtaket. For det er begrunnelser og argumentasjon som forklarer politikken, understreker Gule.

Ingen nasjonale retningslinjer

Statssekretær Birgitte Jordahl i Utdanningensdepartementet sier at hun har tillit til at lærestedene selv kan vurdere hvordan slike utfordringer løses best. Nasjonale retningslinjer på dette området er ikke til vurdering.

– Vi ønsker ikke nasjonale regler når det gjelder dette. Vi slår fast i regjeringserklæringen at det er opp til den enkelte skole å fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig. Dette dreier seg om et ordensreglement som vedtas ved den enkelte skole. Ordensreglementet skal nettopp være et redskap for å regulere lokalt hvordan den enkelte skoleeier og skole ønsker å ha det hos seg.

– Tilsvarende resonnement gjelder også for høyskoler, selv om det ikke er noe eget krav til ordensreglement hos høyskolene, sier Jordahl.

Les også:

Niqab er den nye svartmetallen

Menneskerettighetsdomstolen sier niqab-forbud er greit: Neppe omkamp om burka i Norge