Europarådets menneskerettskommissær har et klart råd til den norske regjeringen: Legg forslaget om å forby tigging på hylla.

– Jeg synes forslaget er temmelig problematisk. Jeg var åpen overfor myndighetene om at jeg håper de ikke fortsetter med denne lovprosessen, sier Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks til NTB.

– Det ser ut til å være fristende å bruke strafferettslige metoder til å håndtere et sosialt problem. Tigging er et spørsmål om fattigdom, legger han til.

Høyre/Frp-regjeringen sendte torsdag et lovforslag om nasjonalt forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging, ut på høring.

Regjeringen ga allerede 1. juli i fjor kommuner muligheten til å forby tigging lokalt. Senterpartiet sørget for flertall for forslaget i Stortinget. Partiet har også tidligere etterlyst et nasjonalt forbud.

Ubesvarte spørsmål

Nils Muiznieks sier forslaget om å forby tigging har alvorlige menneskerettslige sider, og at det også indirekte kan være diskriminerende.

– Det er mange land som forbyr aggressiv tigging, sier han.

– Men når man bare snakker om tigging som en bønn om hjelp, blir spørsmålet om man skal man forby noen å be om hjelp? Dette har også implikasjoner for ytringsfriheten, sier menneskerettstoppen.

Regjeringen og Sp har tidligere argumentert med at forbud er nødvendig fordi tiggingen blir stadig mer aggressiv, og at det fører med seg kriminalitet og alvorlige forbrytelser som vinningskriminalitet og menneskehandel.

Men Muiznieks er ikke fornøyd med svarene han har fått i møter med norske myndigheter denne uken.

– Ingen kunne gi meg et klart svar på hva som ligger i at tiggingen er «organisert» eller på at tiggingen har en reell forbindelse med kriminalitet. Jeg ser ingen slik reell forbindelse, sier Muiznieks.

– Hvis det har sammenheng med menneskehandel og handel med barn, er det et annet spørsmål. Det er uansett forbudt, og ingen her i Norge har snakket om at barn blir brukt til tigging, forklarer han.

Mot romfolk?

Muiznieks reagerer også sterkt på at det politiske ønsket om å forby tigging ifølge ham ser ut til å være avstedkommet av at det nå først og fremst er romfolk som tigger i norske byer.

– Jeg er enda mer bekymret over at det virker som dette lovforslaget ikke ser ut til å handle om tigging som sådan, men om romfolk som tigger, sier menneskerettskommissæren.

Han sier lovforslaget ser ut til å være «rettet mot romfolk».

– Hvis det blir iverksatt mot romfolk, kan vi snakke om diskriminering – kanskje ikke direkte, men indirekte, legger Muiznieks til.

Europarådets menneskerettskommissær er, i likhet med generalsekretær Thorbjørn Jagland og parlamentarikerforsamlingen, én av rådets ulike institusjoner.

Høringsfristen for regjeringens forslag om forbud mot tigging er satt til 15. februar. Fristen er kort, fordi høringsinstansene har uttalt seg i saken tidligere. I den forrige runden gikk blant andre Advokatforeningen, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon imot, mens Politidirektoratet ønsket seg et nasjonalt forbud. (©NTB)