Debatt i Dansens Hus: Fra venstre Martine Aurdal, Anne Sofie Roald og Shabana Rehman. Regissør Lloyd Newson ønsket ikke å avbildes. Foto: Marianne Melgård

"Can we Talk About This?" i Norge:

Etterlyser krassere islam-kritikk

- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.(14.05.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 11:02

I forkant av lørdagsvisningen av "Can we Talk About This?" - den islamkritiske forestillingen omtalt tidlgiere - møtte regissøren Lloyd Newson til debatt på Dansens Hus i Oslo.

Tittelen på debatten var "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?”, og samtalen ble ledet av Martine Aurdal, leder av Dagbladets samfunnsavdeling. Newson ønsket ikke å avbildet, og har tidligere fortalt om trusler fra muslimske miljøer grunnet forestillingens islamkritiske holdning.

Shabana Rehman, komiker og skribent, deltok i debatten og fortalte også om trusler fra muslimske miljøer. Dessuten stilte Inyat Bunglawala fra Muslim Council og Britain, og etterlyste fokus på innskrenkninger av europeiske muslimers frihet. Anne Sofie Roald er professor i religionshistorie og muslim, opprinnelig fra Norge men bosatt i Sverige. Roald mente forestillingen var interessant, men at den bygget opp under fordommer mot muslimer.

Gruppefremstilling av muslimer

Roald: - Jeg er i mot multikulturalisme, på grunn av mine studier av muslimske kvinner, de er ofrene for kulturell verdirelativisme. Stykket er ikke rasistisk eller islamofobisk, likevel var det en en forutinntatt og skjev fremstilling av virkeligheten. Ikke på langt nær alle muslimer tenker slik de fremstilles i stykket, som gruppe. De som allerede har fordommer mot muslimer, før de ser stykket, vil gå ut derfra med enda flere fordommer. Dessuten savner jeg en global dimensjon, som tar for seg det politiske – hvorfor reagerer muslimer så sterkt på krenkelser?

Rehman: - Det at all tekst i forestillingen er hentet fra den offentlige debatten, viser klart at dette ikke er noe Newson har skapt. Temaene er dessuten alle debattert i Norge. Og hvorfor står egentlig islam, som religion, i sentrum her? Ikke bare muslimer begår æresdrap. Jeg har selv erfart fra sceneshow, at selv om jeg ikke nevner islam, truer og kritiserer muslimer meg, og argumenterer ut i fra Koranen, eller prinsipper fra islam. I forrige uke mottok jeg en e-post fra en norsk-pakistansk tenåringsjente, som skrev at jeg ”var en skam for hele Pakistan, og det var et under at ingen hadde klart å drepe meg enda.” Og det har jeg faktisk lurt på selv.

Verdens mektigste bok?

Da Rehman i 2008 åpnet Litteraturfestivalen på Lillehammer, der temaet var ytringsfrihet, holdt hun opp et eksemplar av Koranen. "Dette er verdens mektigste bok", erklærte hun, og holdt en lighter opp under boka. Selv om hun ikke tente på, registrerte hun frykten i publikums ansikter, og fremdeles får hun drapstrusler fra norsk-pakistanere på grunn av hendelsen.

Bunglawala: - Stykket tar opp viktige, følsomme tema, spesielt for Europa. Men det er viktig at temaene behandles på en sober, fornuftig og rasjonell måte. Den europeiske tradisjon med fokus på kunnskap og utdanning var opprinnelig inspirert av den islamske verden. Det er trist å se hvordan søken etter lærdom og kunnskap har stoppet opp i flere muslimske land, og blitt erstattet av religiøs dogmatisme. Vi må fortsette å diskutere religion, og ikke hindre utvikling og meningsutveksling.

Men jeg er sterkt uenig i at temaene i stykket representeres på en rettferdig måte. Du velger ut uheldige enkelteksempler av raseri knyttet til blant annet karikaturstriden. Men restriksjonene overfor muslimene nevner du ikke. I Frankrike er det nå ulovlig å gå med burka på offentlig sted, eller bruke hijab i skolen. Og du presenterer Geert Wilders som en helt, han argumenterer for å forby Koranen! I Sveits ble det nylig forbudt å bygge minareter, tårn, på moskeene.

Når en stat går inn og forbyr religiøse uttrykk er ikke lenger staten sekulær. Jeg er enig med Roald i at stykket vil forsterke fordommer, dersom du allerede er skeptisk overfor muslimer. I England har vi flere kommentatorer på høyresida som verken ønsker islam eller muslimer på britisk jord. Og de elsket dette stykket - det må være et dårlig tegn.

Geert Wilders og nyansering

Aurdal: - Newson, burde stykket ditt vært mer nyansert? Du har gjort et utvalg av fakta og meningsuttrykk?

Newson: - Det er feil at Wilders er fremstilt som en helt. Wilders ble hindret i å komme til England av muslimer som truet med massedemonstrasjoner, og siterte Koranen på at ”den som fornærmer islam må dø”. For meg går ytringsfrihetens grense ved å oppfordre til vold eller ved rasehat. Og der har vi regulerende lover.

Stykket varer i en time og tjue minutter, og jeg presenterer hovedpunkter mellom 1985 og 2011 – jeg kan ikke få med alle detaljer her. Folk ber meg stadig ”nyansere” uttrykket mitt mer, og det frustrerer meg alltid.

I forestillingen viser vi ikke Wilders' film, fordi vi frykter represalier. Så allerede driver vi selvsensur, i showet som tar opp nettopp dette! Det er ingenting ved kristendommen eller jødedommen jeg ikke kunne brukt i en forestilling.

Roald: - Det handler om ekstremistisk terrorisme, at vi er redde for å bli bombet.

Bunglawala: - Bildet du maler er overforenklet. I forestilingen fremstiller du en forsker og iman, som ble truet på livet etter å ha hevdet at evolusjonen og islam er forenelige. Det har jeg selv hevdet i flere sammenhenger, også skriftlig, uten å bli truet.

Advarer mot radikalisering

Rehman: - Diskusjonen i dag viser forestillingens relevans. I stedet for å snakke om budskapet diskuterer vi dine eksempelvalg, ditt kunstneriske utvalg. Selv har jeg erfart at selv om mange norsk-pakistanere viser meg støtte privat, tør ingen gjøre det offentlig.

Roald: - Jeg har vært muslim i 30 år og da jeg tok av meg hijaben, var jeg som død for det muslimske samfunnet. Men livet gikk jo videre. Og for meg er det selvsagt at vitenskap er forenelig med islam. Igjen, jeg vil gjerne diskutere hvorfor mange muslimer reagerer så sterkt som de gjør, ved eksemplene du nevner.

Rehman: - Det foregår en radikalisering av unge, europeiske muslimer, og yngre har blitt mer konservativt religiøse bare de siste ti årene. Vi ser mer niquab i Londons gater og i Oslo har flere unge jenter tatt på seg hijab. Vi bør se nærmere på utviklingen, spesielt omkring likestilling, tvangsekteskap og behandling av såkalt frafalne. Hvorfor kan ikke muslimske kvinner gifte seg med ikke-muslimske menn, for eksempel?

Roald: - Selv har jeg forsvart ekteskap med ikke-muslimer, og skrevet mye om det, uten å ha fått noen trusler. Så jeg vet ikke om det er et så stort problem.

Rehman: - Å skrive om det hindrer ikke at jenter blir drept! Og jeg har fått trusler etter å ha forsvart slike ekteskap.

Kvinner, homofile og fritenkere

Roald: - Så har du homofil tematikk, det er et sterkt tabu i muslimske miljø. Men forestillingen skiller ikke mellom radikal islamisme og tradisjoner – æresdrap, for eksempel, er et utslag av tradisjoner, ikke av radikal islam.

Bunglawala: - I dag er det omkring 2,5 millioner muslimer i England, det er landets nest største religion. Dersom du ønsker at vi skal snakke om disse temaene, Lloyd, ville det vært lurt også å ta opp tema som opptar muslimene! For eksempel forbud av burka, hijab, halal-kjøtt, minareter… Hvis du ikke tar opp tema som disse, blir dere sittende og snakke bare med hverandre, uten å engasjere muslimene.

Newson: - Mange muslimer har takket meg for å ta opp temaene fra forestillingen.

Aurdal: - Er samfunnet for forsiktige og ettergivende, overfor islamske fundamentalister og konservative muslimske grupper? Fører eventuelt dette til en polarisering i debatten, og mellom ulike miljø?

Bunglawala: - Blant de vakreste av europeiske grunnverdier, er at alle borgere behandles likt, uavhengig av bakgrunn eller religion. Muslimer blir behandlet likt som andre, og det er helt riktig. Unntakene er de høyreekstreme, som ønsker muslimer ut av vestlige land.

Hjemmeavlet terror

Roald: - Jeg er fra Norge, bor i Sverige og har forsket på forholdene ellers i Europa. Og England og Sverige har flere likhetstrekk, i tendenser mot multikulturalisme og vansker omkring å diskutere betente tema, relatert til muslimske minoritetsbefolkninger. Men i Norge er det annerledes, her diskuteres dette hele tiden, selv om vi frykter bomber eller trusler.

Aurdal: - Jeg tenkte på Breivik-rettssaken da jeg så forestillingen, og Shabana, du dekker saken for Aftenposten. Hva tenker du om debatten i forbindelse med terror-rettssaken?

Rehman: - Det var spesielt å se stykket, i et land som fremdeles blør etter terroren. Men jeg savnet i forestillingen det samme jeg savner i rettssaken – en ideologisk debatt. Først og fremst savner jeg å høre fra de moderate, sekulære muslimene! For de er her, men media presenterer ekstremister – fra ytre høyre og islamister - i klassisk konflikt.

Det er et faktum at sekularismen øker i muslimske miljøer her i Norge, og det glemmes av mange. Terroristen sa det selv, ”det finnes ingen sekulære muslimer”, og det er dessverre en feiloppfatning flere deler. Jeg sitter her, og vet at vi er mange, som må synes og høres bedre. Jeg hørte det sagt; ”nå har venstresida støttet oss innvandrere, og det er på tide at vi støtter dem, i kampen mot ekstremistene”.

Moderate muslimer

Aurdal: - Av stemmene vi hørte i stykket, var det i hovedsak enten islamkritikere eller sinte islamister. Ville det ødelagt forestilingen din om du inkluderte moderate, muslimske stemmer?

Newson: - Jeg forholder meg til, og fremstiller fakta. Også BBC har erkjent at de er mer varsomme med å presentere saker relatert til islam, enn noen annen religion. En Guardian-journalist fortalte nylig at han vurderte å presentere ny statistikk, men våget ikke i tilfelle reaksjoner fra muslimer, og sensurerte dermed seg selv, og fakta! Grensen går ved hatefulle ytringer eller ved å oppfordre til vold, men utover det, bør vi unngå sensur.

Det handler ikke om å skape et skille mellom ”dem” og ”oss”, men å kritisere og utfordre de delene av religionen som går ut over grunnleggende menneskerettigheter! Og det handler spesielt om å beskytte kvinner, homofile og de som tenker annerledes.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...