Regjeringen har hastverk med å innføre nasjonalt tiggerforbud. Høringsforslaget har kun tre ukers svarfrist. Foto: Microstock

– Et skremmende menneskesyn

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund mener det er inhumant å forby tigging.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Denne uken ble det kjent at regjeringen har sendt ut høringsforslag til endringer i straffeloven som innebærer nasjonalt forbud mot organisert tigging og/eller generell tigging.

Forstår ikke hastverket

De foreslåtte endringene følger endringene i politiloven i fjor, der kommunene fikk mulighet til å innføre et lokalt regelverk. Svært få kommuner har til nå innført tiggerforbud. Høringsforslaget som ble lagt ut 22. januar har fått uvanlig kort høringsfrist, med begrunnelse i de tidligere endringene i politiloven.

– Det er spesielt at regjeringen har gitt veldig kort høringsfrist. Jeg skjønner ikke hvorfor denne saken haster så mye at man avviker vanlig tre måneders høringsfrist. Dette er tydeligvis en sak regjeringen er veldig oppsatt på å få gjennom, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Mile har bakgrunn som jurist. Hun reagerer ikke bare på prosedyrene rundt selve forslaget. Det virkelig problematiske mener hun ligger i selve innholdet om å forby tigging.

– Jeg synes det er fryktelig inhumant å forby tigging fordi tigging er et rop om hjelp. Det å be om hjelp er noe alle må ha rett til.

Uklar definisjon av organisert tigging?

I tillegg til selve tiggerforbudet stiller hun seg uforstående til høringsforslagets skille mellom organisert og alminnelig tigging.

– Det er veldig uklart hva som menes med organisert tigging. Jeg synes også det er uklart hvilket grunnlag departementet har for å hevde at det foregår organisert tigging. Det er også merkelig at en skal forby samarbeid. Organisert tigging er noe annet enn organisert kriminalitet, og det synes jeg de pakker inn slik at en kan få inntrykk av at dette er noe virkelige ille.

– Vi har straffebestemmelser som rammer de som stjeler, raner eller driver med organisert kriminalitet. Men da har man en tydeliggjøring av hva man mener med organisert kriminalitet, og det er noe annet å slå seg sammen for å tigge.

Hun mener det derfor er nærliggende å tro at begrunnelsen for forslaget ikke ligger i at noen ber om hjelp, men snarer hvem som ber om hjelp, eller altså tigger.

– Det sier noe om et menneskesyn og et syn på samfunnet jeg ikke deler. Jeg tenker at sånn kan ikke samfunnet vårt være. Vi kan ikke peke ut grupper som vi mener er uønskede og så sette en stopper for det de gjør eller ytrer. Tigging er også en ytring. Det er å si «jeg trenger hjelp», og det burde det være full anledning til å si.

Ikke humanistisk menneskesyn

I høringsforslaget begrunnes fengselsstraff på inntil ett år med tiggeres antatt «dårlige betalingsevne slik at det kan være uhensiktsmessig å straffe de med bøter». Mile kaller formuleringen hårreisende.

– Man har lagt til grunn hvem man vil ramme. Man ser for seg en svak gruppe som er fattige. Og så sier man at det er dem vi vil ramme, og da må vi ha andre straffereaksjoner enn det vi kanskje ellers ville hatt.

– Hva slag menneskesyn legger man til grunn når det er fattige som rammes?

– Det er i hvert fall ikke et humanistisk menneskesyn. Det er helt klart. Jeg synes det er et ganske skremmende menneskesyn.

Hun viser også til en annen utfordring ved forslaget slik det er utformet nå. Det vil kunne bli selektiv straffeforfølgelse, ettersom hun anser det er lite trolig at det er ment å ramme dem som mister lommeboka, eller siste bussen hjem eller av andre årsaker må be fremmede om hjelp på gaten.

Uklart om medvirkningsansvar

Forslaget inneholder også et omfattende forbud om medvirkning til tigging. Dette kan forstås som at det ikke lenger skal være lov å hjelpe tiggere på annet vis enn gjennom veldedige organisasjoner eller offentlige virksomheter.

– Det er vanskelig å være glad for unntakene så lenge forslaget er som det er. Men det er bra at sosialtiltak i regi av myndigheter eller veldedige organisasjoner ikke skal rammes av dette.

– Slik forslaget er begrunnet er det absolutt grunn til å undre over hvor langt medvirkningsansvaret strekker seg. Jeg synes det ville være ganske uhyrlig om vi ikke skal kunne hjelpe noen som har det vanskelig. Om det rammes av et medvirkningsansvar så får vi et kaldt og kynisk samfunn.

Krevende å definere organisert tigging

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen forklarer på epost at årsaken til at medvirkning er tatt med i høringsforslaget handler om å kunne gi en effektiv hjemmel for å ta bakmenn.

– Å hjelpe fattige mennesker på gata med et teppe, en kopp kakao eller liknende faller langt utenfor det som er ment å rammes av medvirkningsansvaret. Regjeringen ønsker å gi politiet en effektiv mulighet til å stoppe de som aktivt legger til rette og gjør det mulig å tigge. At noen tjener penger på at andre tigger, vil være sentralt i denne vurderingen.

– Det kan være krevende å definere organisert tigging på en måte som gjør det mulig for politiet å håndheve forbudet. Tigging er nå langt mer organisert enn det man så for 10 år siden. Vi ser større grupper som kommer til Norge der noen tigger, mens andre står for transport, organiserer overnatting, dirigerer tiggerne og annen tilrettelegging.

Sier nei til tiggerforbud

Human-Etisk Forbund er ikke blant organisasjonene som er invitert til å svare på høringsforslaget. Ifølge Mile er det mange det ville være naturlig å tenke seg at hadde en formening som er utelatt fra listen.

Forbundet vil likevel sende inn et svar innen fristen går ut 15. februar, som det også gjorde da Oslo kommune hadde forslaget om tiggerforbud ute på høring i 2013. Kommunen valgte den gang ikke å innføre noe forbud.

I juni i fjor vedtok landsstyret i Human-Etisk Forbund følgende uttalelse «Landsstyret i Human-Etisk Forbund oppfordrer kommunene til å ikke forby fattige mennesker å be om økonomisk hjelp». Forbundet sier også nei til et nasjonalt tiggerforbud.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...