Mange barn må sitte alene igjen på skolen mens vennene er i kirken. Foto: Scanpix/Microstock

Er vi norske nok?

- julehistorier fra virkeligheten

Vi er norske, men ikke kristne. Er vi da norske nok? Det spør en mor etter å blitt belært om den «kristne kulturarven» og til slutt blitt presset til å sende datteren i kirken. Vi har samlet noen historier.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.12.2013 kl 14:51

Hva er det egentlig som skjer der ute, på bakken, når landets skoler og barnehager skal hjelpe Den norske kirke med å fylle opp landets gudshus nå i tiden før jul?

Fritanke.no har spurt medlemmer i Human-Etisk Forbund om å sende oss historier fra virkeligheten.

Den lengste svaret kommer fra en mor som fikk beskjed om at datteren kunne vente utenfor kirken mens de andre var inne, fordi de ikke hadde kapasitet til å arrangere noe alternativ. Hun ble også belært om den «kristne kulturarven» og møtte generelt lite forståelse.

Du kan lese morens historie øverst i faktaboksen til høyre. >>

Øving i skoletida

Det er ikke bare skolegudstjenesten som er tema for de beretningene vi har fått. På mange skoler er det vanlig å legge også øving til skolegudstjenesten inn i skoletida. Til tross for at slike øvinger er svært vanlige, har ikke staten så langt forholdt seg til dette prinsipielt.

Det meste tyder imidlertid på at det er fritaksrett fra slike øvinger, og at skolen plikter å arrangere et likeverdig alternativ. Fylkesmannen i Hordaland har nylig presisert overfor Bergen kommune hvilke regler som gjelder.

«Hans lave status i klassen ble ikke bedre»

Flere av innspillene vi har fått handler om øving til skolegudstjeneste. En innsender forteller at klassen til vedkommendes barn (4. trinn) har fått ekstra ansvar for julegudstjenesten og at det derfor følger en del øving med på kjøpet.

Her er noen klipp fra ukeplanen på den aktuelle skolen:

  • «Vekelekse: Øv på songane til julegudstenesta som skal vera i kyrkja torsdag 19.desember»
  • «4.trinn skal ha ansvaret for julegudstenesta i kyrkja dette året. Det er derfor viktig at dei kan songane godt».

Øving til kirkegang i skoletida finner vi også i denne historien.

  • «Klassen til min sønn fikk "ansvaret" for å gjennomføre en gudstjeneste i kirka. De var altså delaktig i å levere innholdet. De øvde i skoletida, og de gjennomførte i skoletida. Vi reserverte oss, men det var trist for sønnen vår fordi så mye foregikk i skoletida. Hans lave status i klassen ble ikke bedre av at han ikke deltok i disse fellesskapsaktivitetene. Klager ble blåst vekk og nærmest ledd av.»

Barn vil være med vennene sine

Presset for å delta i gudstjeneste og andre kirkearrangement kommer ofte fra barna selv, etter at skolen eller barnehagen har skapt en forventning om at «alle skal».

  • Sønnen min fikk invitasjon til overnatting i kirken i ranselposten. En slik invitasjon skaper en forventning om deltakelse som aldri ville oppstått hvis det var en invitasjon som kom i min postkasse og som jeg selv kunne tatt stilling til. Slik jeg forsto det da var dette en fast tradisjon, og derfor greit.

Les historien til en forelder som ikke orket å stå imot presset i historie 2 i faktaboksen til høyre. >>

Noen ser seg nødt til å ta seg fri fra jobben for at barnet deres ikke skal føle seg utenfor.

  • Jeg har sett meg nødt til å ta fri fra jobben for å ta våre barn ut av barnehagen de dagene det er gudstjenester, slik at ingen skal spørre min datter hvorfor hun ikke er med.

I mange tilfeller er informasjonen mangelfull:

  • Jeg har ei datter i barnehage på ett år. 1. desember var de i kirka. Vi fikk ingen oppslag om dette, heller noen lapp. Informasjonen sto kun på nettsidene, som krever at man aktivt skaffer seg informasjonen selv.

Et HEF-medlem i Nord-Trøndelag forteller at hennes barn måtte være igjen på skolen og rydde etter en felles julefest fordi alle de andre barna skulle i kirken.

– Er rydding etter de andre et likeverdig alternativ? spør hun opprørt.

«Krybbevandring»

Et annet fenomen som er i ferd med å bre om seg er såkalte "vandringer" til kirken, i forbindelse med jul (krybbevandring), påske (påskevandring), og pinse (pinsevandring). Dette kommer i tillegg til de vanlige gudstjenestene som mange skoler og barnehager deltar på.

Hensikten med "vandringene" ser ut til å være å få barn til å komme til kirken slik at de kan lære om kristendommens budskap i forbindelse med disse høytidene, gjerne med litt innlagt kos som gløgg og boller og fakkeltog til og fra.

Et søk på ordet på Google gir over 18.000 treff på ordet «Krybbevandring». Mange av treffene er på ukeplaner til barnehager som "vandrer" med barna til den lokale kirken.

– Jeg er grunnleggende skeptisk til denne «krybbevandringen», og vår skole tilbyr alternativ undervisning. Men samtidig får vi vite at "ingen" pleier å be om det, fordi det er en dramatisering - i kirken. Det er flere som ber om fritak fra selve gudstjenesten, skriver en innsender.

*Se Human-Etisk Forbunds spørsmål og svar om jul og julegudstjenester her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...