Med boka "God is not great: How religion poisons everything" har Christopher Hitchens plassert seg lengst ut på flanken av religionskritiske ateister.

Er all religion skadelig?

#Bør humanister og ateister avvise alle former for religion som skadelig, eller samarbeide med de troende man har mest til felles med? Temaet diskuter...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2007 kl 07:38

Bør humanister og ateister avvise alle former for religion som skadelig, eller samarbeide med de troende man har mest til felles med? Temaet diskuteres heftig blant amerikanske ateister og humanister for tiden.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.08.2007

Nettstedet Interfaith Voices la i sommer ut en debatt mellom den kjente ateisten og religionskritikeren Christopher Hitchens og humanisten Ed Doerr. Debatten skisserer frontlinjene som i dag tegner seg mellom radikale religionskritikere som Hitchens på den ene siden, og mer moderate humanister som Ed Doerr på den andre.

- Religiøse sier ofte at religion inspirerer dem til gode handlinger, men jeg vil spørre: Har en religiøs person noen gang gjort noe positivt som ikke også et ateist kunne ha gjort? spør Hitchens.

Han synes all religion trekker mer eller mindre i negativ retning. Hvis noe positivt skjer, er det alltid på tross av religionen og ikke på grunn av den, mener han.

Hitchens rydder også opp i begrepene ateist og humanist.

- Det å være en humanist er noe mer enn å være ateist. Det sier sannsynligvis noe om hvor du står politisk, hvilket menneskesyn du har, og mye mer. Humanisme er kort sagt et bredere begrep. Å si at en person er en ateist sier mye mindre om vedkommende. Ateisme betyr bare at du ikke tror på gud. Derfor kan ateister være både humanister, kommunister, fascister eller voldtektmenn. Det sier begrepet "ateisme" ingenting om, forklarer han.

Ikke-troende religiøse?
Ed Doerr er ikke enig i at "all religion er nedbrytende". Selv om han også er ateist, har han mer tro på å samarbeide med de mer liberale og moderate delene av det religiøse livet.

- Ikke all religion er negativ. Vi må framelske de delene av religionen som har positive elementer, sier han.

Doerr synes Hitchens definerer religion alt for smalt.

- Det er mange som definerer seg som ikke-teistiske humanister, men som også definerer seg som religiøse, sier Doerr. Dette mener han er grupper humanister og ateister må kunne samarbeide med.

- Hvis du utelukker det overnaturlige, og at dette kan gripe inn i menneskers liv, så er du ganske enkelt ikke religiøs, svarer Hitchens. Han synes Doerr roter til begrepet ved å definere religion på denne måten, men erklærer samtidig at han er lite interessert i å diskutere hva ordet "religion" skal bety.

- Det er ubegrunnede påstander om det "overnaturlige" jeg vil til livs, og da spiller ikke slike orddefinisjoner noen rolle, slår Hitchens fast.

- Alle må shoppe

Hitchens hevder også at det egentlig bare er de mest fundamentalistisk troende som tar religionen på alvor.

- Det er jo bare de som faktisk tror det som står i de hellige skriftene. Alle andre velger bare fra en religiøs a-la carte-meny og det har jeg lite respekt for, slår Hitchens fast.

Ed Doerr er uenig.

- Alle religiøse må shoppe. Det er umulig å leve 100 prosent i tråd med de religiøse tekstene. Man må tolke dem, og da åpnes også muligheten for "shopping", mener han.

Doerr understreker at det er mange som praktiserer religion uten å egentlig tro på det.

- Dette viser at religion ikke er så svart/hvitt som Hitchens hevder. Vi må jobbe sammen med de progressive, liberale kreftene innenfor religionene, for å bekjempe fundamentalistene, slår han fast.

Her kan du høre hele debatten mellom Hitchens og Doerr på nettstedet Interfaith Voices.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...