Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Litt uvant til å begynne med, men gøy etterhvert, mente barna.
 Foto: Adam Stirling

Litt uvant til å begynne med, men gøy etterhvert, mente barna. Foto: Adam Stirling

Filosofisk samtale for foreldre og barn:

En humanistisk søndagsskole?

– Dette er et tilbud jeg har savnet, uten å vite at det het filosofi for barn, sa Helen Storstenvik, entusiastisk forelder. Human-Etisk Forbund inviterte til minikurs i filosofisk samtale.

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2012 kl 14:12

Søndag ettermiddag, en solfylt 18. mars, sitter seks barn i alderen 10-12 år samlet i en halvsirkel rundt filosofisk praktiker Øyvind Olsholt. Human-Etisk Forbund har invitert til et minikurs for foreldre og barn, der formålet er å lære å filosofere sammen. Nysgjerrige foreldre og andre voksne med interesse for emnet sitter lydhøre omkring halvsirkelen.

– Er det noen som vet hva det betyr å filosofere, spør Olsholt, dagens gruppeveileder. Han har femten års erfaring med filosofering med barn, og representerer Barne- og Ungdomsfilosofene.
Det blir stille rundt ham, barna kikker usikkert på hverandre.

– Har dere noen tanker om hva vi kan filosofere om, forsøker Olsholt å spørre. Når det fremdeles ikke kommer noen forslag fra de seks, foreslår filosofen et emne, og skriver det opp på en papirtavle:

– ”Bør voksne bestemme over barn?” Nå vil jeg at vi skal forsøke å svare, enten ja eller nei, og komme med en grunn for hvorfor.

– Men det går vel an å svare noe midt i mellom, at de skal bestemme bare noen ganger, foreslår et av barna.

– Sant, men i dag prøver vi å svare enten ja eller nei, og diskutere ut i fra de to mulighetene. Så, er vi enige eller ikke, og hvorfor?

– Ja, hvis barn vil spise godteri tre ganger i uka for eksempel, for da kan man få hull i tennene, svarer en gutt.

– Noe som føles bra der og da, kan få negative konsekvenser, foreslår en annen.

– Det er bra, sier Olsholt; – Vet alle hva ordet konsekvenser betyr?

Konsekvenser, godteri og vett

Flere av barna rister på hodet. I samarbeid med barna finner Olsholt en forklaring på begrepet, og fortsetter:

– Men hvorfor stopper dere ikke selv, hvis dere vet at noe får uheldige konsekvenser, som for eksempel hull i tennene?

– Fordi lysten tar over for vettet, foreslår en gutt.

– Bra. Vet alle hva vett er?

Mer hoderisting. Olsholt diskuterer betydningen av ’vett’ så alle barna er inneforstått med begrepet. Deretter kopler han ordet til ’fornuft’ og skriver ordene opp på tavla, som argumenter for ja–alternativet: foreldre bør bestemme over barn.

Gruppesamtalen med barna fortsetter i nærmere en time, før den avrundes, og barna blir spurt om hva de syntes om å samtale filosofisk.

– Det er litt uvant bare å snakke for å snakke. Uten å gjøre noe annet samtidig, som å spise middag, sier en.

– Det var litt annerledes, på skolen for eksempel snakker vi bare om skoleting, sier en annen.

Barna forsvinner ut i vårværet for lek, mens de voksne setter seg ned foran Olsholt, som minner om at målet er å bli kjent med den andres tanker. Flere av foreldrene uttrykker at de syntes det var spennende å følge med på samtalens utvikling, og at de var imponerte over de yngstes evne til både å reflektere og å holde fokus.

Å stille de riktige spørsmålene

– Første gang jeg møter en gruppe barn, liker jeg å begynne med et lukket ja–eller–nei–spørsmål. Med kontrasten ja eller nei, må vi posisjonere oss. Det tvinger fram to sider av saken, forklarer Olsholt.

– Ja, det ble interessant da begrunnelsene kom inn, sier en av foreldrene. – Da kan lukkede spørsmål som dette kan fungere godt.

– Og fordi barnas bakgrunner er forskjellige, er det viktig å forklare ord underveis, så alle kan følge samtalen. Så – posisjonering, begrunnelse og analyse av ord underveis, da får vi belyst temaet vårt. Og filosofi handler om tanker, begreper og ord, så vi må få begrepene på banen for å belyse temaet vårt, sier Olsholt.

Hans Christian Nes, filosofisk praktiker og rådgiver ved Human–Etisk Forbund, har selv mye erfaring med å filosofere med konfirmanter.

– Forutsetningen for fremdriften i samtalen er den voksnes undersøkende holdning, og hvordan du stilte undrende spørsmål, kommenterte Nes.

– Ja, en forutsetning er at barnet er interessert i å svare på den voksnes serie av spørsmål. Kommer man inn i en negativ spiral, er det vanskelig. En gjenganger er ordet ’hvorfor’, og noen pedagoger mener dette ordet kan ha en negativ klang, det kan koples til en anklage. Da får barnet et negativt forhold til ordet, og ’hvorfor’ må gjøres levende igjen – og upersonlig! For her handler det ikke om enkeltinformasjon, men om abstrakte tema, om refleksjon. Og det bør være et fundament av trygghet, at det ikke finnes noe fasitsvar, forklarer Olsvik.

Et eksperimeltelt arrangement

Hans Christian Nes minner om at dagens arrangement er et eksperiment fra Human–Etisk Forbunds side, og oppfordrer foreldrene til å komme med tilbakemeldinger.

– Klart øvelser i filosofisk samtale kan gjøres i hjemmet, men å samle en gruppe som i dag kan jo minne om en slags søndagsskole. En humanistisk søndagsskole, påpeker en av foreldrene.

– Det høres ut til at du fant dette minikurset nyttig, kommenterer Olsvik.

– Ja, jeg ser samtaleøvelser som denne nyttig for tankevirksomheten. At det ikke handler om svarene, men om metoden – om hvordan strukturere tankene sine, i motsetning til spontane innfall.

– Enkelte innen Human-Etisk Forbund mener vi skal fokusere på ungdom og voksne, men noen av oss pusler med tanken om å tilby meningsfulle aktiviteter, også for tida før konfirmasjon. Personlig mener jeg samtaler som dette ikke preger i en bestemt retning, men som legger til rette for å tenke over hva vi egentlig mener og vil, kommenterer Hans Christian Nes.

I etterkant av gruppesamtalene snakker Fritanke.no med en av mødrene som deltok, Helen Storstenvik fra Vikersund. Storstenvik er svært positiv til dagens arrangement, og håper det vil bli mulighet til å delta på noe lignende igjen.

– Det lyder nok veldig politisk korrekt, men jeg har faktisk savnet et tilbud som dette her, uten å vite at det eksisterer, og at det kalles ”filosofi for barn”. I flere år har jeg hatt vanskelig for å skjønne meg på skolens veldige fokus på reproduksjon av kunnskap, og ønsker heller at mine barn skal øve på strukturering av tanken, kritisk sans, kognitive prosesser og logisk argumentasjon, forteller Storstenvik.

De morsomme hjernecellene

Hun har kjørt fra Vikersund til Oslo med sønnen Stener, for å delta på dagens filosofiske samtale. Storstenvik ønsker at barna skal bli kjent med filosofisk, åpen og undersøkende samtale i løpet av oppveksten, og at denne type samtale også kan prege hennes egen kommunikasjon med barna.

– Logisk tenkning er et uhyre viktig verktøy for hvordan å forholde seg til ulike påstander, og til fakta eller kunnskap, kanskje ute av kontekst. Spesielt i disse internett–tider må det være sentralt å trene barna i rasjonell, undersøkende tenkning, for bedre å vurdere verden rundt seg. En nøkkel til det jeg vil diskutere med barna mine er bevissthet. Spesielt når det gjelder livssyn, forklarer Storstenvik.

Sønnen Stener (10) kommer løpende inn, andpusten etter leken. Om han syntes det var gøy med dagens gruppesamtale?

– Det var litt kjedelig først, og så ble det gøy. Egentlig liker jeg best å hoppe fra tema til tema, forteller han. – Husker du da vi snakket om hjerneceller, for eksempel?

– Da hadde vi kanskje en egen filosofisk samtale, som denne du har hatt her i dag. Og da kom vi også fram til morsomme, nye tanker sammen, påpeker moren

– Ja, det var gøy! Hjerneceller er morsomme, slår Stener fast.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus