Menighetsblad.no da vi sjekket i dag."> Du kan ikke reservere deg mot menighetsbladet

Dette får du i postkassa di enten du vil det eller ikke. "Kyrkjekontakten" var det siste utlagte menighetsbladet på Menighetsblad.no da vi sjekket i dag.

Du kan ikke reservere deg mot menighetsbladet

Menighetsblad regnes som informasjon. Derfor får du det i postkassa selv om du har reservert deg mot reklame. Kan HEF gjøre det samme?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.10.2009 kl 15:47

- Menighetsblad fra Den norske kirke regnes som informasjon. Derfor kan menighetsbladene fulldistribueres, forteller informasjonssjef i Posten Norge, Pål Jakobsen.

Fulldistribusjon betyr at forsendelsen kan legges i alle postkasser, selv om eieren har reservert seg mot reklame. Det er med andre ord umulig å reservere seg mot menighetsbladene fra statskirken.

Vet ikke om HEF også kan fulldistribuere

Er dette et privilegium som kun kommer statskirkens menighetsblader til gode, eller kan for eksempel Human-Etisk Forbund sende Fri tanke uadressert til alle husstander i Norge og kreve at bladet også skal legges i postkassene til de som har reservert seg mot reklame?

Det kan ikke informasjonssjef Jakobsen uten videre svare klart på, men han understreker at det uansett ikke er Posten som har hovedansvaret for å vurdere dette.

- Det er kunden selv som har ansvaret for å vurdere Markedsføringsloven og finne ut hva som kan eller ikke kan fulldistribueres, sier han.

Informasjonssjefen legger til at noen ting åpenbart faller utenfor.

- Hvis det er ren reklame, er det ikke noen tvil. Men noen ting er i en gråsone, og da må først og fremst avsender vurdere om den konkrete forsendelsen er informasjon som kan fulldistribueres, eller reklame som man kan reservere seg mot, sier han.

Uklart lovverk

Hva sier så lovverket om dette? I Markedsføringsloven står det ingenting om unntak fra folks rett til å reservere seg mot uadressert reklame. Ordet "menighetsblad" er ikke nevnt i loven. Ordet "menighetsblad" er heller ikke omtalt i noen av forskiftene til markedsføringsloven.

I forarbeidene til loven (Ot.prp. 62, 1999-2000), blir ordet "menighetsblad" nevnt én gang, men kun for å få fram et poeng om at det er avsender selv, slik Pål Jakobsen fra Posten også sier, som har ansvaret for å vurdere om en forsendelse skal klassifiseres som "informasjon" (fulldistribusjon), eller som "reklame" (med reservasjonsrett).

Forbrukerombudet trår opp grensene

Forbrukerombudet oppgir litt flere detaljer om hvor grensene skal gå. I Forbrukerombudets tolkning av Markedsføringsloven kan "informasjon fra stat og kommune, menighetsblad og rene innsamlingsaksjoner fra veldedige organisasjoner" fulldistribueres.

Videre står det på Forbrukerombudets nettsider at "næringsvirksomhet" ikke får lov til å fulldistribuere reklame, og at "næringsvirksomhet" i denne sammenhengen må forstås i bred forstand.

- Næringsvirksomhet gjelder ikke bare privat sektor. Også bedrifter som eies av det offentlige, samt såkalte "non-profit"- virksomheter, kan rammes, heter det i uttalelsen fra Forbrukerombudet.

Ombudet presiserer at idrettslag som driver utlodning må respektere folks reservasjoner mot reklame, mens rene innsamlingsaksjoner kan fulldistribueres.

Når det gjelder politisk reklame, for eksempel løpesedler i forkant av valg, mener Forbrukerombudet at dette kan fulldistribueres hvis det ikke inneholder reklame for noe som koster penger.

Uklart også fra Posten

I retningslinjene til Posten står det at det ikke er mulig å reservere seg mot følgende typer informasjon:

o Informasjon fra stat og kommune
o Menighetsblader
o Rene innsamlingsaksjoner fra veldedige organisasjoner
o Tømmekalendere fra renovasjonsselskaper
o Informasjon fra politiske partier etc.

Også hos Posten er det med andre ord uklart om Human-Etisk Forbund eller tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken kan sende ut informasjon eller forkynnelse av ulikt slag til alle.

Ingen enerett for menighetsblad

Så endelig, hos juridisk rådgiver Frode Arnesen hos Forbrukerombudet, får vi svar.

Arnesen forteller at informasjon fra Human-Etisk Forbund og andre tros- og livssynssamfunn sannsynligvis vil bli vurdert på samme måte som "menighetsblader". Det betyr at Human-Etisk Forbund faktisk kan sende Fri tanke til alle husstander i Norge, også til de som har reservert seg mot reklame.

- Nøkkelen til å forstå hvor skillet går, er om det drives næringsvirksomhet. Hvis forsendelsen prøver å overbevise deg om at du bør kjøpe ett eller annet for penger, er det reklame, og da kan man reservere seg mot det. Men hvis forsendelsen prøver å formidle en eller annen form for budskap, uten å forsøke å selge noe for penger, er det informasjon, og da kan det fulldistribueres, forklarer Arnesen.

- Hvorfor nevner dere menighetsblader spesielt?

- Det er nok fordi det er tradisjon i Norge å distribuere menighetsblader til alle. Men vi nevner menighetsblader bare som et eksempel. Det betyr ikke at menighetsbladene har noen enerett. Informasjon fra andre tros- og livssynssamfunn kan også fulldistribueres, forutsatt at hensikten med utsendelsen ikke er å selge noe for penger, understreker Arnesen.

Han legger til at Forbrukerombudets tolkning av Markedsføringsloven har større autoritet enn hvem som helsts mening om saken, fordi det er Forbrukerombudet som forvalter regelverket rundt dette.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...