- Menighetsblad fra Den norske kirke regnes som informasjon. Derfor kan menighetsbladene fulldistribueres, forteller informasjonssjef i Posten Norge, Pål Jakobsen.

Fulldistribusjon betyr at forsendelsen kan legges i alle postkasser, selv om eieren har reservert seg mot reklame. Det er med andre ord umulig å reservere seg mot menighetsbladene fra statskirken.

Vet ikke om HEF også kan fulldistribuere

Er dette et privilegium som kun kommer statskirkens menighetsblader til gode, eller kan for eksempel Human-Etisk Forbund sende Fri tanke uadressert til alle husstander i Norge og kreve at bladet også skal legges i postkassene til de som har reservert seg mot reklame?

Det kan ikke informasjonssjef Jakobsen uten videre svare klart på, men han understreker at det uansett ikke er Posten som har hovedansvaret for å vurdere dette.

- Det er kunden selv som har ansvaret for å vurdere Markedsføringsloven og finne ut hva som kan eller ikke kan fulldistribueres, sier han.

Informasjonssjefen legger til at noen ting åpenbart faller utenfor.

- Hvis det er ren reklame, er det ikke noen tvil. Men noen ting er i en gråsone, og da må først og fremst avsender vurdere om den konkrete forsendelsen er informasjon som kan fulldistribueres, eller reklame som man kan reservere seg mot, sier han.

Uklart lovverk

Hva sier så lovverket om dette? I Markedsføringsloven står det ingenting om unntak fra folks rett til å reservere seg mot uadressert reklame. Ordet "menighetsblad" er ikke nevnt i loven. Ordet "menighetsblad" er heller ikke omtalt i noen av forskiftene til markedsføringsloven.

I forarbeidene til loven (Ot.prp. 62, 1999-2000), blir ordet "menighetsblad" nevnt én gang, men kun for å få fram et poeng om at det er avsender selv, slik Pål Jakobsen fra Posten også sier, som har ansvaret for å vurdere om en forsendelse skal klassifiseres som "informasjon" (fulldistribusjon), eller som "reklame" (med reservasjonsrett).

Forbrukerombudet trår opp grensene

Forbrukerombudet oppgir litt flere detaljer om hvor grensene skal gå. I Forbrukerombudets tolkning av Markedsføringsloven kan "informasjon fra stat og kommune, menighetsblad og rene innsamlingsaksjoner fra veldedige organisasjoner" fulldistribueres.

Videre står det på Forbrukerombudets nettsider at "næringsvirksomhet" ikke får lov til å fulldistribuere reklame, og at "næringsvirksomhet" i denne sammenhengen må forstås i bred forstand.

- Næringsvirksomhet gjelder ikke bare privat sektor. Også bedrifter som eies av det offentlige, samt såkalte "non-profit"- virksomheter, kan rammes, heter det i uttalelsen fra Forbrukerombudet.

Ombudet presiserer at idrettslag som driver utlodning må respektere folks reservasjoner mot reklame, mens rene innsamlingsaksjoner kan fulldistribueres.

Når det gjelder politisk reklame, for eksempel løpesedler i forkant av valg, mener Forbrukerombudet at dette kan fulldistribueres hvis det ikke inneholder reklame for noe som koster penger.

Uklart også fra Posten

I retningslinjene til Posten står det at det ikke er mulig å reservere seg mot følgende typer informasjon:

o Informasjon fra stat og kommune
o Menighetsblader
o Rene innsamlingsaksjoner fra veldedige organisasjoner
o Tømmekalendere fra renovasjonsselskaper
o Informasjon fra politiske partier etc.

Også hos Posten er det med andre ord uklart om Human-Etisk Forbund eller tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken kan sende ut informasjon eller forkynnelse av ulikt slag til alle.

Ingen enerett for menighetsblad

Så endelig, hos juridisk rådgiver Frode Arnesen hos Forbrukerombudet, får vi svar.

Arnesen forteller at informasjon fra Human-Etisk Forbund og andre tros- og livssynssamfunn sannsynligvis vil bli vurdert på samme måte som "menighetsblader". Det betyr at Human-Etisk Forbund faktisk kan sende Fri tanke til alle husstander i Norge, også til de som har reservert seg mot reklame.

- Nøkkelen til å forstå hvor skillet går, er om det drives næringsvirksomhet. Hvis forsendelsen prøver å overbevise deg om at du bør kjøpe ett eller annet for penger, er det reklame, og da kan man reservere seg mot det. Men hvis forsendelsen prøver å formidle en eller annen form for budskap, uten å forsøke å selge noe for penger, er det informasjon, og da kan det fulldistribueres, forklarer Arnesen.

- Hvorfor nevner dere menighetsblader spesielt?

- Det er nok fordi det er tradisjon i Norge å distribuere menighetsblader til alle. Men vi nevner menighetsblader bare som et eksempel. Det betyr ikke at menighetsbladene har noen enerett. Informasjon fra andre tros- og livssynssamfunn kan også fulldistribueres, forutsatt at hensikten med utsendelsen ikke er å selge noe for penger, understreker Arnesen.

Han legger til at Forbrukerombudets tolkning av Markedsføringsloven har større autoritet enn hvem som helsts mening om saken, fordi det er Forbrukerombudet som forvalter regelverket rundt dette.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook