Kenan Malik er en kjent person i britisk offentlig debatt. Han kjemper ifølge engelsk Wikipedia for rasjonalisme og humanisme i en kultur som blir stadig mer preget av irrasjonalitet, mystisisme og misantropi. Foto: Arnfinn Pettersen

– Derfor blir unge muslimer radikaliserte

Kenan Malik har vært på norgesbesøk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.06.2016 kl 16:15

I går fylte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) 20 år, og i den anledning har de invitert til et todagers seminar på Litteraturhuset i Oslo, mandag og tirsdag denne uka.

Etter lunsj på mandag var det klart for den britisk-indiske biologen, forskeren og samfunnsdebattanten Kenan Malik. Han var invitert til Norge for å snakke om fremmedgjøring og utenforskap i Europa.

Det store spørsmålet Malik prøvde å besvare i mandagens foredrag er noe som er gjenstand for mye diskusjon:

Hvorfor går unge mennesker, som i utgangspunktet er velfungerende, hen og blir fundamentalister, ekstremister, jihadister?

I den pågående debatten står de religiøse forklaringene gjerne i opposisjon til de politiske forklaringene, forklarte Malik. Noen mener ungdom blir forført av eldre med ytterliggående religiøse tolkninger – altså at det ligger en religiøs/ideologisk forklaring bak radikaliseringen. Andre igjen, gjerne på venstresida, forklarer det hele ut fra samfunnsmessige/politiske forhold, og peker spesifikt på økonomisk ulikhet som en vesentlig del av forklaringen.

Skadelig identitetsbygging

Malik trakk i sitt foredrag fram en tredje analyse, at radikaliseringen skyldes et klima der alle, både etniske europeere og folk med bakgrunn i muslimske kulturer, i dag tvinges til å definere identitetene sine på en mye smalere måte enn før.

– Før var det ikke noe som het «det muslimske samfunnet». Før brydde ikke muslimer seg så mye om at de var muslimer. Førstegenerasjonsinnvandrere fra muslimske land til Storbritannia var muslimer og gikk i moskeen, men det var ikke noe de tenkte så mye på. Og folk brydde seg ikke så mye om det heller. Så kom andre generasjon, som jeg selv er en del av, og vi ble mye mer sekulære, fortalte han.

Men så begynte en prosess der folk begynte å bli stadig mer bevisst på sin kulturelle identitet, argumenterte Malik. Motoren har vært at den store majoriteten – etniske, ikke-muslimske europeere – har begynt å bygge en europeisk identitet i møte med innvandring. I denne prosessen har muslimer i stor grad blitt utdefinert som «de andre», noe som naturlig nok ført til en tilsvarende identitetsbygging hos dem, forklarte han.

– Sekulære mennesker som aldri har vært så opptatt av at de var muslimer, eller som har følt at de har tilhørt noe «muslimsk samfunn», har plutselig blitt nødt til å definere seg som «muslimer» der en masse ting fulgte med på lasset. Folks identitetsfølelse ble smalere, og de søkte sammen i mindre grupper, forklarte Malik.

Han la til at de fundamentalistiske islamistiske bevegelsene vi ser blant europeisk, muslimsk ungdom har lite med mainstream islam å gjøre.

– Ungdom som går den veien finner sjelden støtte hos foreldrene eller i lokalmiljøene. Den radikaliserende identitetsbyggingen skjer i hovedsak på internett, forklarte han.

Verken Frankrike eller Storbritannia har svaret

I tenkningen rundt hvordan to kulturer skal møtes og leve sammen i et samfunn, er det gjerne to kontrasterende europeiske tilhærminger som trekkes fram; Den franske assimileringspolitikken på den ene siden, der alle først og fremst forventes å være franske, og den britiske multikulturalismen på den andre, der man tillater subkulturer å leve fritt side om side med mål om å skape et «fellesskap ut av fellesskapene».

Kenan Malik mente at begge tilnærmingsmåtene er feilslått og at de har ført til radikalisering.

– I Frankrike har «det franske» i praksis blitt definert til å være i opposisjon til islam. Dette har ført til uheldig identitetsbygging på begge sider. Den britiske tilnærmingen har ført til det samme, men her har det skjedd fordi myndighetene i praksis fører dialog med representanter for hver gruppe istedenfor å inkludere folk direkte. Dermed har folk i stor grad blitt definert ut fra hvilken subkultur de tilhører istedenfor å bli definert som britiske, likestilte og deltagende borgere. I begge tilfeller blir muslimer og islam definert som «det andre», forklarte han.

Malik understreket at det ikke er noe nytt at ungdom søker identitet.

– Ungdom jakter på tilhørighet og respekt. Det gjorde før, og det gjør de nå. De vil finne ut hvem de skal være. Før kunne de for eksempel finne dette i politiske bevegelser, men nå skjer denne jakten på identitet i et samfunn dominert av smalsporet identitetspolitikk. Det er en viktig forklaringsfaktor, forklarte han.

Samtidig, blant den ikke-muslimske majoriteten i Europa på den andre siden, svekkes tilliten til staten, man får økt politikerforakt og stadig mer støtte til populistiske bevegelser.

– Det handler ikke om økonomi og politikk lenger, men om et opplevd tap av kultur og identitet. Dermed begynner man å lete etter identitet, og begynner å se immigrasjon som en trussel. Men krisen har jo ingenting noe med immigrasjon å gjøre. Den har jo vært der veldig lenge, sier han.

Progressiv universalisme

Men hvordan skal alt dette løses? Malik har ingen vidunderkur. Det går ikke å løse det med politikk, konstaterte han, fordi det handler om holdninger. Det beste forslaget er å kjempe for det han kaller en progressiv universalisme – en mellomposisjon der man unngår oppsplitting ved å inkludere folk i det overordnede fellesskapet, samtidig som folks ulike kulturelle bakgrunner ikke nedvurderes eller fremmedgjøres.

Avslutningsvis trakk han fram to begreper som har endret innhold, for å illustrere endringen som har skjedd.

– Før betydde likeverd (equality) å bli behandlet likt til tross for forskjeller. Nå innebærer det en rett til å bli behandlet forskjellig fordi du er forskjellig, slo han fast.

Det andre begrepet som har endret betydning er toleranse.

– Før betydde toleranse min evne til å akseptere ting jeg misliker. Nå blir toleranse sett på som min evne til å holde kjeft for ikke å fornærme noen, konkluderte Kenan Malik.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...