Årets humanistiske konfirmasjon på Lillehammer. Foto: Isabel Russo

– Britisk ungdom markerer overgangen til voksenlivet med fyll

Seremonilederen i British Humanist Association er bekymret for manglende overgangritualer. Sist lørdag besøkte hun Lillehammer for å lære om Humanistisk konfirmasjon.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.05.2015 kl 07:07

Vårens humanistiske konfirmasjoner er snart over. På Lillehammer var seremonien sist lørdag. Blant gjestene var Isabel Russo, leder for sermoniavdelingen i British Humanist Association (BHA), Human-Etisk forbunds søsterorganisjon i Storbritannia. Hun var i Norge for å lære.

Ingen britisk tradisjon

Fritanke.no tok en prat med henne om hvorfor hun kom og hva hun tok med seg hjem fra besøket.

– Hva er bakgrunnen for at du dro til Norge for å lære om Humanistisk konfirmasjon?

– I England har vi ikke den samme sterke religiøse tradisjonen for konfirmasjon som i Norge. Her om dagen snakket jeg med en ekspert på kristne ritualer. Hun pekte på hvordan kristne seremonier har forvitret i Storbritannia, og hvordan konfirmasjonsseremonien var en av de første som ble forlatt, sier Russo.

Hun har forstått det slik at Humanistisk konfirmasjon ble opprettet som et alternativ til den kristne konfirmasjonen i Norge. Men siden Storbritannia ikke har en sterk religiøs tradisjon for konfirmasjon i dag, er det heller ikke noe etterspørsel etter et ikke-kristent alternativ.

Det håper hun nå å kunne gjøre noe med.

– Som mor til en gutt på ni år, mener jeg at det som kjennetegner en sunn kultur er at den har så mange ritualer som mulig for å markere de ulike stadiene i livet. Jeg er bekymret for ungdommen. De har ikke noen annen måte å markere puberteten og overgangen til voksenlivet på, enn å drikke seg fulle eller ta dop. Det gir ikke en sunn tilnærming til livet, sier hun.

Ta tilbake ritene

Russo er klar over at hun maler et mørkt bilde av ungdomstiden i Storbritannia, men hun føler at det er på sin plass. For henne handler det om å markere at overgangen fra barn til voksen fortjener en feiring.

– Den humanistiske konfirmasjonen gir mening. Det er et kursopplegg hvor ungdommene må lære å tenke selv rundt etiske og moralske livssynsspørsmål, i tillegg til at de har fysiske utfordringer på leir og så videre. Ved å ha opplæring som ender i en seremoni som inkluderer hele familien og lokalsamfunnet, får du både den individuelle reisen og anerkjennelsen fra samfunnet rundt. Denne anerkjennelsen er viktig, og den kan jo like godt komme fra familie og venner enn fra en gud.

– Hva lærte du på Lillehammer?

– Jeg lærte mye. Jeg liker Lillehammer, Norge og jeg elsker norsk kunst. Jeg lærte mye om hele området. Når jeg var så heldig å bli invitert, undersøkte jeg litt rundt historien til Humanistisk konfirmasjon. Tilbudet er mye mer populært enn jeg kunne forestilt meg. Det er jo et overveldende antall som konfirmerer seg i Norge totalt sett også. Det var imponerende for meg å se.

Overraskende formelt

Imponerende syntes hun også selve seremonien var. Den var langt mer formell en hun hadde forventet, samtidig som hun så at det var en balanse mellom denne og kurset i forkant. Hun var likevel litt overrasket over formen.

– Det eneste sammenlikningsgrunnlaget jeg har er navnefest, som er mye mer flytende på en måte, mens dette var mer seriøst og formelt enn jeg hadde forestilt meg. Samlet sett var det en rik opplevelse, som jeg vil gjerne vil lære mer om.

Den viktigste lærdommen fra besøket har hun allerede klart for seg. Den handler om hvordan Humanistiske konfirmasjon har dype røtter i tradisjonen, og hvordan dette kan være til inspirasjon når hun går videre med arbeidet for om mulig å få etablert en liknende tradisjon tilpasset britiske forhold.

– Utfordringen for meg ligger i å se på hva som vil treffe behovene og tradisjonen i Storbritannia. Hva er vår tradisjon? Jeg har en mistanke om at det kanskje vil være å finne i en mer hedensk skikk enn en religiøs en, sier hun.

En seremoni for alt

Tidsplan for når en eventuell britisk utgave av Humanistisk konfirmasjon vil se dagens lys er ikke klar. Russo er fortsatt i sonderings- og undersøkelsesfasen. Hun mener også at det er viktig å være realistisk.

– Det er ikke noe vi kan introdusere i den størrelsen dere har i Norge på veldig lang tid. Vi har ikke noe motsvar til dette. Men jeg er sterk i troen på BHAs rolle ikke bare er å stå for navnefest, bryllup og gravferder. Vi har både forståelsen og evne til å markere flere anledninger i det komplekse, moderne livet.

Besøket kom i stand etter kontakt opprettet mellom Russo og delegater for Lillehammer Human-Etisk Forbund under fjorårets Humanistkonferanse i Oxford.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...