Blandingen av arvestoff handler ifølge tilhengerne av liberaliseringen om dette, nemlig stamceller. Det handler ikke om skapninger som denne her:
Britisk flertall for menneske/dyr-hybrid
#Den britiske regjeringen vil tillate forskere å blande arvestoff fra mennesker og dyr. Menneske/dyr-embryoer skal brukes til å kurere sykdom. Tekst...
Publisert: 25.03.2008 kl 11:49
Sist oppdatert: 25.03.2008 kl 12:09
Den britiske regjeringen vil tillate forskere å blande arvestoff fra mennesker og dyr. Menneske/dyr-embryoer skal brukes til å kurere sykdom.
Tekst: Even Gran
Publisert: 25.3.2008
Til tross for intense protester fra religiøst hold, er den britiske regjeringen nå i ferd med å få vedtatt en ny lov som tillater forskere å blande arvestoff fra mennesker og dyr. De resulterende hybrid-embryoene skal deretter brukes til å hente ut stamceller. Deretter skal embryoene destrueres. Denne metoden gir ifølge forskerene håp om å kurere nevrologiske sykdommer som Parkinsons, Alzheimer og ALS.
Religiøse har ikke overraskende protestert heftig mot liberaliseringen. De mener det er moralsk forkastelig å tukle med naturen på denne måten.
- Det er vanskelig å forestille seg en lovendring som på en mer grunnleggende måte angriper livets hellighet og verdighet, sier den katolske erkebiskopen Keith O'Brien til BBC.
Forskere og flertallet i regjeringspartiet Labour mener denne holdningen i stor grad bygger på skremsler.
- Vi forstår at folk er bekymret, men dette handler ikke om å klekke ut nye menneske/dyr-vesener. Dette handler bare om celler som skal brukes i forskning, konstaterer Professor Chris Shaw fra Kings College London.
Tilhengerne understreker at det fortsatt være forbudt å befrukte et menneske-egg med dyre-sæd eller omvendt, eller å forsøke å få et slikt vesen til å utvikle seg til et selvstendig individ.
Labour-representanter vil fristilles
Beroligelser til tross, saken er kontroversiell også internt i Labour. Flere av partiets parlamentsmedlemmer ønsker å fristilles i saken. Dette kan gjøre det vanskelig for regjeringen å få vedtatt lovendringen. Helseminister Alan Johnson har derfor satt foten ned.
- Vi kan tillate at enkeltrepresentanter unnlater å stemme i saken, men bare i den grad det ikke truer flertallet, sier han.
Johnson tror imidlertid ikke splittelsen vil bli særlig stor etter at representantene har fått satt seg inn i hva dette handler om.
- Jeg tror ikke vi har noen splittelse lenger når vi får diskutert alle sidene ved denne saken grundig, sier han til Sky News.
Humanistbevegelsen er generelt liberale når det gjelder bioteknologi. Andrew Copston fra British Humanist Association sier til BBC at man også i denne saken bør sette mennesket i sentrum.
- Rettesnoren i spørsmål som dette bør være hva som er best for menneskelig velvære. Denne lovendringen hjelper oss å kurere sykdommer, uten store etiske problemer. Den må derfor tillates å fortsette, sier Copston.
Ikke kryssing av artsgrenser
Medlem av Bioteknologinemnda og professor ved Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim, Arne Sunde, ser ikke dette som noe etisk overtramp.
- Protestene mot dette handler om æsj-faktoren, om noe folk oppfattar som skummelt. Det blir ikke noe levedyktig individ av dette, det er helt sikkert. Derfor er ikke dette kryssing av artsgrenser. Det handler mer om hva folk oppfatter som litt på kanten, sa Sunde til Vårt Land etter at Human Fertilisation and Embryology Authority i Storbritannia godkjente metoden i fjor.
Les bakgrunnsinfo hos BBC
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
