I panelet på frokostmøtet i dag satt Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund, Ingrid Rosendorf Joys fra Den katolske kirke og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn. Foto: Arnfinn Pettersen

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.12.2016 kl 15:31

Vi hører hele tiden at kunnskapsformidling er et viktig mål med skolegudstjenester, og at dette er noe også elevene som ikke er medlem i kirken kan ha utbytte av. Det kan jo være greit for enhver å få innsikt i andre tradisjoner enn sin egen, argumenteres det.

Under et frokostmøte i regi av STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Oslo i morges, tok fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, dette på alvor og foreslo en ny løsning; Hva om alle elever én gang i løpet av grunnskolen faktisk får seg en tur i kirken og overværer en skikkelig gudstjeneste?

– Skolegudstjenestene fungerer dårlig som kunnskapsformidling, så hvis målet er at elevene skal få se en levende menighet under en ekte gudstjeneste, er det bedre om de drar på en ekte gudstjeneste. På skolegudstjenesten ser de jo bare medelevene sine, sa Sandvig.

Hun skisserte en løsning der dagens skolegudstjenester erstattes med observasjon av utøvende religion i sjette klasse eller senere.

– Dette kan fungere hvis besøket settes i kontekst og at elevene observerer og ikke deltar. Man bør selvsagt oppsøke et så bredt utvalg av religioner og trossamfunn som mulig, selvsagt også inkludert Den norske kirke, slik at elevene kan lære om mangfoldet. Etterpå må besøket diskuteres og evalueres på skolen. Jeg tror det kan være mye god læring i dette, sa hun.

Heller HEF ut barnet med badevannet?

I panelet på frokostmøtet i dag satt Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund, STL-leder Ingrid Rosendorf Joys som for anledningen representerte Den katolske kirke, og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn. Møteleder var Anne Sender fra STL.

Debatten startet med en begrepsopprydding fra Brun-Pedersen, der han i kjent stil måtte forsikre alle om at Human-Etisk Forbund slett ikke ønsker å utrydde kristendommen, og at det er en stor forskjell på staten – som bør være livssynsnøytral – og samfunnet, der alle religioner og livssyn kan blomstre.

Han forklarte også forskjellen på livssynsnøytralitet og verdinøytralitet.

– FN og Røde Kors er livssynsnøytrale organisasjoner, men ingen kan vel påstå at de er verdinøytrale. Slik bør det være med staten også. Menneskerettighetene er den beste ledetråden vi har i så måte, sa han.

Flere av de andre som tok ordet var skeptisk til Human-Etisk Forbunds linje når det gjelder skolegudstjenester. Ingrid Rosendorf Joys sa seg enig i en kronikk i Vårt Land på lørdag, der sjefredaktør Åshild Mathisen antyder at det ikke er minoritetene som misliker skolegudstjenesten, men «prinsipprytterne».

– Heller man barnet ut med badevannet ved å ha en så rigid holdning? Mitt inntrykk er at folk ikke er så opptatt av dette. De tolker det ikke som utøvende religion, men mer som en felles tradisjon som alle kan være med på, mente Joys.

Brun-Pedersen svarte med å vise til foreldrenes ansvar.

– Hvis flertallet er så opptatt av den kristne kulturarven, bør de selv ta ansvar for å videreføre den. Men det er de ikke vant til. De er vant til å la skolen og det offentlige ta seg av dette. Men det går ikke lenger, understreket han.

Ervin Kohn sa seg enig med Brun-Pedersen i prinsipp, men konstaterte samtidig at den jødiske tradisjonen han representerer har bred «minoritetskompetanse», og dermed har lært å overse en del ting.

Hva med kristne barn? Skal ikke de få lære om «de andre»?

Brun-Pedersen lurte også på hvordan kristne barn skal få lære om «de andre» med dagens opplegg.

– Vi hører jo ofte at skolegudstjenester også er bra for ikke-kristne elever, fordi de da får lære hvordan en kristen gudstjeneste foregår. Hvis vi skal ta det på alvor; hva med elevene som tilhører den kristne majoriteten? Når skal de få lære hva «de andre» driver med når de færreste kommuner har tilgang til synagoger, templer og moskeer? spurte han.

Brun-Pedersen mener dette viser at skolegudstjenester er en manifestasjon av den kristne gudens eksistens og i mindre grad om kunnskapsformidling.

– Argumentasjonen om at det er viktig å oppleve hverandres religioner er et skuebrød. Skolegudstjenester handler om å sette kristendommen først og så skal alle andre lære om den. Nysgjerrigheten går sjelden den andre veien, mente han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...