Ray Comfort forklarer at bananen har tre forhøyninger på toppen og to under, slik at den passer perfekt i hånden. Et ugjenkallelig bevis på Guds skaperkraft, ifølge ham.

- Bananen beviser Guds eksistens

#Fundamentalistiske kristne i USA har lagt ut videoer på nettstedet Youtube som bruker bananens "geniale design" som et bevis på Guds eksistens. - Jod...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2007 kl 06:42

Fundamentalistiske kristne i USA har lagt ut videoer på nettstedet Youtube som bruker bananens "geniale design" som et bevis på Guds eksistens. - Joda, den er designet. Av mennesker! Og hva med ananas eller kokosnøtter? spør motparten.

Tekst: Even Gran
Publisert: 2.5.2007

Nettstedet Youtube er stadig slagmark for ulike politiske og religiøse disputter. Men istedenfor å skrive ned sine argumenter, diskuterer debattantene på Youtube med videoer.

Et av de mer fornøyelige eksemplene innenfor religion- og religionskritikkfeltet, er forsøkene på å trekke fram bananen som et gudsbevis. I en video på Youtube hevder Ray Comfort at Gud har laget tre forhøyninger langs oversiden på bananen, men bare to under. Dermed passer den perfekt i hånda. I tillegg har den allmektige Gud ifølge Comfort gjort overflaten lett å gripe, samt at han har plassert en liten hendel på toppen, slik at bananen blir enkel å spise. Han beskriver bananen som "the atheist's nightmare".

I en annen video prøver kristne å bevise at livet på jorda ikke kunne ha oppstått spontant, fordi det aldri dukker opp liv spontant når man åpner et glass med peanøttsmør.

- Prøver Gud å forgifte oss?
Videoene som imøtegår påstandene er kanskje enda mer fornøyelige. I tilfellet med bananen, vises det til at banen slett ikke er "naturlig" slik de kristne påstår. Den har blitt dyrket fram av mennesker over tusener av år. "Naturlige" bananer er ikke på langt nær så enkle å spise. De er fulle av store, harde frø. Slett ikke alle er søte og gode.

Motdebattantene trekker også fram en del andre spiselige vekster som slett ikke er noe enkle å få i seg. Hva med for eksempel ananas eller kokosnøtt? foreslår videobloggeren Nick Gisburne.

Han trekker også fram poteten og løken. Poteten er giftig hvis den ikke kokes, og stoffer som frigjøres når en løk skjæres, reagerer med tårevæske i øynene og danner svovelsyre.

- Hvis det er Gud som har skapt dette, prøver han å forgifte oss med poteten og blinde oss med løken, slår Gisburne noe humoristisk fast.

Se Youtube-videoer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...