Øystein Djupedal vil se KRL-fagets framtid i sammenheng med Bostad-utvalgets foreslåtte endringer i skolens formålsparagraf. Her sammen med Inga Bostad da utvalgets rapport ble lagt fram.
Avventende Djupedal
#- Vi tar dommen til etterretning og vil nå studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer, sier kunnskapsminister Øystein Dj...
Publisert: 29.06.2007 kl 14:06
Sist oppdatert: 29.06.2007 kl 14:09
- Vi tar dommen til etterretning og vil nå studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Regjeringsadvokaten og KrF avviser dommen, mens Vårt Land krever fullt fritak.
Tekst: Even Gran
Publisert: 29.6.2007
Kunnskapsminister Øystein Djupedal er forsiktig i den første pressemeldingen som har gått ut fra departementet etter at dommen mot KRL-faget i Strasbourg ble kjent.
- Vi tar dommen til etterretning, sier han. Han forteller at departementet nå vil studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer i faget utover de som ble gjort i 2001 og 2005.
- Jeg vil også se eventuelle endringer i faget i sammenheng med det pågående arbeidet med formålsparagrafen i skolen, sier kunnskapsministeren.
Vil ikke si noe ennå
På spørsmål fra Vårt Land om det kan bli aktuelt med et generelt fritak, svarer Djupedal avventende.
- Det vil være uriktig av meg å forskuttere hva regjeringen vil gjøre og om det er behov for endringer, sier Djupedal.
Han legger til at departementet uansett ikke rekker å gjøre noe med tanke på skolestart til høsten.
- Jeg vet ikke nå hvor store juridiske implikasjoner dommen innebærer og hvor lang tid det vil ta å vurdere dem, sier statsråden.
- Dømt på forhold som allerede er endret
Therese Steen fra Regjeringsadvokaten har ført KRL-saken i Strasbourg på vegne av staten. Hun finner KRL-dommen "nedslående" og mener faget synes å være dømt på forhold som allerede er endret.
Domstolen mener blant annet at fritaksordningen pålegger foreldrene en for stor byrde ved å tvinge dem til å ta stilling som "annerledes", og at de dermed i praksis vil være forsiktige med å be om fritak.
Therese Steen avviser dette overfor Vårt Land.
- Endringer av KRL i 2002 og 2005 fjernet disse byrdene, blant ved å fjerne kravet til begrunnelsen for fritak, slår hun fast.
Steen legger imidlertid til at selv om dommen ser ut til å kritisere ting som allerede er endret, må Regjeringsadvokaten nå vurdere om det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer.
Hun noterer seg videre at dissensen er så stor som mulig, og at den norske og danske dommeren, som tilhørte mindretallet, har hatt større anledning til å lese de norske underlagsdokumentene, uten at hun vil si hvilken betydning det skulle ha hatt.
KrF: - Ikke behov for å endre KRL-faget
- KRL-faget kan fortsatt opprettholdes som et felles fag i skolen. Vi har allerede gjennomført nødvendige endringene som svar på Den europeiske menneskerettsdomstolens dom i KRL-saken. Derfor er det ikke behov for å endre KRL-faget ytterligere, heter det i en pressemelding fra Kristelig folkeparti.
KrF mener at det i 2001 og i 2005 ble gjort endringer i KRL-faget som gjør dagens dom fra Strasbourg utdatert. Blant annet har fritaksreglene blitt forenklet, heter det fra KrF.
- De som vil ha vekk kristendom fra skole og barnehage er på hugget. Regjeringen har gått løs på formålsparagrafene. Hvis noen prøver å bruke denne dommen for å kaste ut KRL som en felles formidling av kunnskap om kristendom og andre livssyn og religioner, er det uten saklig grunnlag, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten i pressemeldingen.
Vårt Land vil ha fritaksordning for å bevare KRL
Den kristne avisa Vårt Land er tidlig ute med en kommentar til Strasbourg-dommen. De mener at staten må innføre fullt fritak. Avisa vil gjerne at det fortsatt skal være mulig å "formidle en kristen kulturarv i norsk skole". De mener derfor at den beste måten å verne KRL-faget på, er å gi foreldrene generell rett til fritak.
- Dommerne har lagt stor vekt på at fritaksordningen pålegger foreldre en byrde som er diskriminerende og et inngrep i deres rett til privatliv. Kombinasjonen av formålsparagraf og manglende fritak fører til at faget dømmes. Derfor må vi endre enten fritaksordning eller formålsparagraf, eller begge deler, skriver avisa.
Avisa er redd for at dommen kan føre til at man kan få "det almene livssynsfaget for alle som Human-Etisk Forbund alltid har ønsket". De mener derfor det er en bedre løsning å gi foreldrene tilbake en generell fritaksordning.
- Da blir det skolens utfordring å praktisere faget slik at det store flertallet av foreldre ikke ser behov for noe fritak. Men skolen vil fortsatt kunne formidle en kristen kulturarv, skriver Vårt Land.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
