Folk som jobber her trenger ingen egen prest, sier Kristin Mile.

– Avskaff stortingspresten

Kristin Mile mener Stortinget bør avskaffe stillingen som stortingsprest. – Folk som jobber i det offentlige kan oppsøke egne trossamfunn på fritida, mener hun.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.04.2014 kl 10:33

I 2006 tilsatte Stortinget sin første stortingsprest, Per Arne Dahl. Nå har han blitt biskop, og Stortinget har begynt å se seg rundt etter en ny prest.

Det synes generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er å gå baklengs inn i framtida. Hun mener Stortinget sender ut et helt feil signal dersom de ansetter en stortingsprest på nytt.

Hun mener tiden er kommet for å avvikle ordningen.

– Dette er en gyllen anledning til å vise at Stortinget tar sitt eget vedtak om å løsne på båndene mellom stat og kirke på alvor. Her bør Stortinget gå foran og vise resten av landet hva det innebærer å leve i et mangfoldig og flerreligiøst samfunn. Da kan man ikke lenger ha tette bånd mellom staten og et utvalgt trossamfunn på denne måten, sier hun.

Ikke mer behov på Stortinget enn andre steder

Mile ser ikke hvorfor ansatte på Stortinget skal ha behov for egen livssynsbetjening. Dette er ikke vanlig på andre offentlige arbeidsplasser, understreker hun.

– Det finnes ikke egne prester for ansatte i departementer og direktorat for eksempel. De som jobber der har sikkert også behov for livssynssamtaler en gang i blant. Da kan de oppsøke noen fra sitt egen tros- eller livssynssamfunn. Jeg kan ikke se hvorfor Stortinget står i noen særstilling når det gjelder dette, understreker hun.

Mile legger til at stortingspolitikere som er medlem i statskirken kanskje er de som i aller minst grad har behov dette, ettersom Den norske kirke er godt representert i hele hovedstaden dersom noen skulle ha behov for en samtale.

Viktig symbolsk hva Stortinget gjør

Mile mener det er noe annet med sykehus, fengsler og i Forsvaret.

– Både pasienter og innsatte kan ha behov for å komme i kontakt med representanter fra sine tros- og livssynssamfunn, og bør få hjelp til det. Dette er steder der man holdes mot sin vilje, og der man gjerne er i eksistensielle kriser. Det samme kan sies om Forsvaret. Men jeg kan ikke se at ansatte på Stortinget er i noen slik posisjon, sier hun.

Mile er glad for at samtaletjenestene i sykehus og fengsler er i ferd med å bli mer livssynsnøytrale. Da blir det helt feil av Stortinget, som Norges lovgivende forsamling, å gå motsatt vei.

– Samtaletjenestene i sykehusene, i fengslene og i Forsvaret går i en klart livssynsnøytral retning. Våre øverste tillitsvalgte på Stortinget bør følge opp retningen i sine egne lovvedtak og avvikle stortingspreststillingen. Hva Stortinget gjør med dette er veldig viktig symbolsk. De som sitter på toppen kan ikke være bremseklosser på en utvikling de forventer at andre skal legge seg på, sier hun.

«Alle vil ha stortingsprest»

Ifølge den kristne avisa Vårt Land er det tilnærmest enstemmig oppslutning blant stortingspolitikerne om å beholde ordningen.

Avisa siterer Eirin Faldet og Martin Kolberg fra Ap som begge taler varmt for stortingspresten. Faldet var opprinnelig imot ordningen, men etter et tragisk dødsfall i nær familie fant hun så stor støtte i stortingsprest Per Arne Dahl at hun endret mening.

Blant prestetilhengerne finner vi også et parti som ellers taler varmt for sekularisering og livssynslikestilling.

– Vi i Sosialistisk Venstreparti synes ikke det er noen grunn til å fjerne denne ordningen, sier Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant for SV, til Vårt Land.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...