SOM DE FLESTE VEL SKJØNTE, VAR DETTE ÅRETS APRILSPØK...

-----------

Ingenting har formet det moderne Norge som arbeiderbevegelsen. Det er grunntanken bak et nytt arbeid for å gjøre arbeiderbevegelsens historie og tradisjoner til en del av fellesskolens kulturarvformidling.

– Den langvarige kampen for økonomisk utjevning og et et tolerant sosialdemokratisk fellesskapssamfunn danner fundamentet for det norske moderne velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag. Da er det bare rett og rimelig at elever i den offentlige enhetsskolen, som nettopp er bygd opp rundt denne tankegangen, læres opp til å sette pris på arbeiderbevegelsens bragder, sier Jens Jonas Gerhardsen.

Han leder en arbeidsgruppe satt ned av Arbeiderpartiet og LO som før valget i fjor høst fikk i oppgave av Kunnskapsdepartementet å utrede hvordan grunnskolens kulturarvformidling bedre kan speile arbeiderbevegelsens kultur og tradisjoner.

Arbeidervandring i lokalsamfunnet

Ifølge oppdraget skal elevene i forkant av 1. mai hvert år øve på og fremføre tradisjonstunge arbeidersanger og små skuespill. Lokale arbeiderpartiledere og fagforeningsfolk får i oppgave å sørge for at arbeiderbevegelsens verdier blir formidlet til elevene gjennom taler for dagen. Blant sangene som skal synges finner vi kjente og kjære arbeidersanger som Seieren følger våre faner, De unge slekter, Frihetens forpost og ikke minst Internasjonalen.

Arbeidsgruppen nedsatt av Arbeiderpartiet og LO har i tillegg utarbeidet et vandringsopplegg for grunnskolen, som skal fungere som en forberedelse til 1. mai.

Her skal elevene, med lokale arbeiderpartifolk som vandringsledere, vandre mellom viktige steder for arbeiderbevegelsen i lokalsamfunnet. På hvert stoppested skal det leses et dikt av Rudolf Nilsen eller andre arbeiderdiktere. I tillegg skal vandringslederen rope ut en strofe fra en arbeidersang eller dikt, som elevene deretter skal gjenta i kor.

– Ingen tar skade av å gå i 1. mai-tog

Planene om å gjøre arbeiderbevegelsens budskap og tradisjoner til en del av skolens formidling av Den norske kulturarven har skapt reaksjoner i partiet Høyre. De undersøker nå muligheten for å innføre fritakrett fra markeringen 1. mai og tilhørende aktiviteter.

– Alle stemmer ikke Arbeiderpartiet. Selv om de er størst, har de ikke monopol på å definere hva «det norske» er. Vi ber om at det innføres en fritaksordning, sier Madeleine With-Figenschouw i Høyres skolepolitiske utvalg.

Jens Jonas Gerhardsen i Ap og Los kulturarvgruppe er uenig. Han mener Høyre konstruerer et kunstig skille mellom «arbeiderbevegelsen» og alle de andre.

– Ingen tar skade av å gå i 1. mai-tog. Ingen tar skade av å synge arbeidersanger. Høyre er også et barn av arbeiderbevegelsen. Arbeiderbevegelsen er vårt felles arvegods. Det er mange måter å feire 1. mai på. Noen går i tog. Andre raker i hagen. Her er det høyt under taket, sier han.

Gerhardsen kan også fortelle at de har engasjert FAFO - Fagbevegelsens forskningsinstitutt - til å gå rundt på Oslo vest og telle hvor mange som slutter opp om arbeiderbevegelsens store prosjekt ved å stelle i hagen.

– Forskning viser at vi har et stort flertall av befolkningen i ryggen, slår han fast.

Gerhardsen mener vi blir fattigere, og mister viktige dimensjoner i livet, hvis bevisstheten rundt kulturarven vår svekkes.

– Tenk på alle de ordene og uttrykkene i språket vårt, for eksempel; «Det er typisk norsk å være god» og «Jeg skal knekke deg som en lus». Listen er uendelig, sier han.

Ny verdiparagraf i Grunnloven

Kunnskapsdepartement, som i dag styres av Høyre, har prøvd å stoppe planene etter oppfordring fra Høyres skolepolitiske utvalg.

Det kan de glemme, sier Jens Jonas Gerhardsen.

– Det er forbudt å fatte vedtak med tilbakevirkende kraft. Dette ble bestemt av den forrige regjeringen, og den nye regjeringen kan ikke fatte en nytt vedtak som virker tilbake og annullerer et eldre vedtak. Det er tilbakevirkende og dermed i strid med Grunnloven, sier han.

Apropos Grunnloven: Gerhardsen kan også fortelle at det er lagt inn et forslag om å endre Grunnlovens §2 i tråd med arbeidet i kulturarvgruppa.

Forslaget til ny paragraf lyder som følger:

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv, sliik den er kjæmpet gjennem af Arbeiderkladsen. Denne Grundlov skal sikre liig løn for ligt arbeid, sodsial uudjævning, Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»

– Vi har håp om å få flertall for dette. Arbeiderbevegelsens politiske idealer gjelder alle, avslutter Gerhardsen.