Her var det glissent, men snart blir det mer folk i 1. mai-togene. Da skal alle barn i grunnskolen delta i feiringen av arbeiderbevegelsens bragder, som en del av opplæringen i Den norske kulturarven. Foto: Even Gran

Arbeidersanger på pensum

Arbeiderbevegelsen har en naturlig plass i den norske kulturarven. Heretter skal skolene arrangere egne markeringer av arbeidernes internasjonale kampdag den 1. mai.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.04.2014 kl 14:07

SOM DE FLESTE VEL SKJØNTE, VAR DETTE ÅRETS APRILSPØK...

-----------

Ingenting har formet det moderne Norge som arbeiderbevegelsen. Det er grunntanken bak et nytt arbeid for å gjøre arbeiderbevegelsens historie og tradisjoner til en del av fellesskolens kulturarvformidling.

– Den langvarige kampen for økonomisk utjevning og et et tolerant sosialdemokratisk fellesskapssamfunn danner fundamentet for det norske moderne velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag. Da er det bare rett og rimelig at elever i den offentlige enhetsskolen, som nettopp er bygd opp rundt denne tankegangen, læres opp til å sette pris på arbeiderbevegelsens bragder, sier Jens Jonas Gerhardsen.

Han leder en arbeidsgruppe satt ned av Arbeiderpartiet og LO som før valget i fjor høst fikk i oppgave av Kunnskapsdepartementet å utrede hvordan grunnskolens kulturarvformidling bedre kan speile arbeiderbevegelsens kultur og tradisjoner.

Arbeidervandring i lokalsamfunnet

Ifølge oppdraget skal elevene i forkant av 1. mai hvert år øve på og fremføre tradisjonstunge arbeidersanger og små skuespill. Lokale arbeiderpartiledere og fagforeningsfolk får i oppgave å sørge for at arbeiderbevegelsens verdier blir formidlet til elevene gjennom taler for dagen. Blant sangene som skal synges finner vi kjente og kjære arbeidersanger som Seieren følger våre faner, De unge slekter, Frihetens forpost og ikke minst Internasjonalen.

Arbeidsgruppen nedsatt av Arbeiderpartiet og LO har i tillegg utarbeidet et vandringsopplegg for grunnskolen, som skal fungere som en forberedelse til 1. mai.

Her skal elevene, med lokale arbeiderpartifolk som vandringsledere, vandre mellom viktige steder for arbeiderbevegelsen i lokalsamfunnet. På hvert stoppested skal det leses et dikt av Rudolf Nilsen eller andre arbeiderdiktere. I tillegg skal vandringslederen rope ut en strofe fra en arbeidersang eller dikt, som elevene deretter skal gjenta i kor.

– Ingen tar skade av å gå i 1. mai-tog

Planene om å gjøre arbeiderbevegelsens budskap og tradisjoner til en del av skolens formidling av Den norske kulturarven har skapt reaksjoner i partiet Høyre. De undersøker nå muligheten for å innføre fritakrett fra markeringen 1. mai og tilhørende aktiviteter.

– Alle stemmer ikke Arbeiderpartiet. Selv om de er størst, har de ikke monopol på å definere hva «det norske» er. Vi ber om at det innføres en fritaksordning, sier Madeleine With-Figenschouw i Høyres skolepolitiske utvalg.

Jens Jonas Gerhardsen i Ap og Los kulturarvgruppe er uenig. Han mener Høyre konstruerer et kunstig skille mellom «arbeiderbevegelsen» og alle de andre.

– Ingen tar skade av å gå i 1. mai-tog. Ingen tar skade av å synge arbeidersanger. Høyre er også et barn av arbeiderbevegelsen. Arbeiderbevegelsen er vårt felles arvegods. Det er mange måter å feire 1. mai på. Noen går i tog. Andre raker i hagen. Her er det høyt under taket, sier han.

Gerhardsen kan også fortelle at de har engasjert FAFO - Fagbevegelsens forskningsinstitutt - til å gå rundt på Oslo vest og telle hvor mange som slutter opp om arbeiderbevegelsens store prosjekt ved å stelle i hagen.

– Forskning viser at vi har et stort flertall av befolkningen i ryggen, slår han fast.

Gerhardsen mener vi blir fattigere, og mister viktige dimensjoner i livet, hvis bevisstheten rundt kulturarven vår svekkes.

– Tenk på alle de ordene og uttrykkene i språket vårt, for eksempel; «Det er typisk norsk å være god» og «Jeg skal knekke deg som en lus». Listen er uendelig, sier han.

Ny verdiparagraf i Grunnloven

Kunnskapsdepartement, som i dag styres av Høyre, har prøvd å stoppe planene etter oppfordring fra Høyres skolepolitiske utvalg.

Det kan de glemme, sier Jens Jonas Gerhardsen.

– Det er forbudt å fatte vedtak med tilbakevirkende kraft. Dette ble bestemt av den forrige regjeringen, og den nye regjeringen kan ikke fatte en nytt vedtak som virker tilbake og annullerer et eldre vedtak. Det er tilbakevirkende og dermed i strid med Grunnloven, sier han.

Apropos Grunnloven: Gerhardsen kan også fortelle at det er lagt inn et forslag om å endre Grunnlovens §2 i tråd med arbeidet i kulturarvgruppa.

Forslaget til ny paragraf lyder som følger:

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv, sliik den er kjæmpet gjennem af Arbeiderkladsen. Denne Grundlov skal sikre liig løn for ligt arbeid, sodsial uudjævning, Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne

– Vi har håp om å få flertall for dette. Arbeiderbevegelsens politiske idealer gjelder alle, avslutter Gerhardsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...