Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– De siste årene har det blitt mer vanlig at vielser foregår hos en dommer enn i kirken, slår kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen fast. – Fremtiden for "folkekirken" er ikke lys, mener HEFs Bente Sandvig.
 Foto: Istockphoto

– De siste årene har det blitt mer vanlig at vielser foregår hos en dommer enn i kirken, slår kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen fast. – Fremtiden for "folkekirken" er ikke lys, mener HEFs Bente Sandvig. Foto: Istockphoto

Tre av fem gifter seg uten prest:

– Alarmerende for "folkekirken"

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2012 kl 13:18

I en artikkel i Vårt Land, erkjenner kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen at nedgangen i vielser i Den norske kirkes regi, er dramatisk. I 2011 ble 23 100 ektepar viet i Norge, og bare 8 501 par - 36,8 prosent - oppsøkte presten på den store dagen. For tyve år siden var det tilsvarende tallet 54,3 prosent.

– Når tallet på kirkelige vielser nå ligger under 50 prosent, er vi kommet i en situasjon der det er blitt uvanlig å la seg vie kirkelig. Det har nok en forsterkende effekt, sier Johnsen, og kan ikke forklare nedgangen.

Kirkerådsdirektøren kan ikke forklare den store nedgangen, men konstaterer at kirkelige seremonier ved dåp, konfirmasjon og begravelse kun opplever en beskjeden nedgang.

Flere humanistiske vielser

Vielser i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, herunder Human-Etisk Forbund (HEF), frikirker og moskeer med flere, utgjorde 6,7 prosent av alle norske vielser i 2010. Dette er opp fra 1,7 prosent, for ti år siden.

– De siste årene har det blitt mer vanlig at vielser foregår hos en dommer enn i kirken, slår Johnsen fast.

Tale Pleym, vigselsrådgiver i Human-Etisk Forbund, forteller at tallet på Humanistiske vielser har økt, fra 481 vielser i 2005 - HEF hadde vigselsrett først fra slutten av 2004 - til 677 vielser i 2010. I toppåret 2008 giftet 748 par seg humanistisk.

– Vi hører at folk ofte ønsker å gifte seg humanistisk, etter å ha vært til stede i en humanistisk vigsel. Da opplever de at seremonien kan være både personlig, med kulturelle innslag, pluss juridisk bindende. HEF sørger for at vigselsseremonien blir høytidelig og verdig, med en god ramme rundt den store dagen, forteller Pleym.

– Vigsler bør foretas offenlig

Kristin Mile, Generalseretær i HEF, minner om at forbundets primærstandpunkt er at alle vigsler bør foretas i en offenlig-juridisk sammenheng, fremfor gjennom tros- eller livssynssamfunn.

– Vi er stolte av HEFs vigselstilbud, men vårt ønske om vigselsrett handler om likebehandling for våre medlemmer. Det har vært fremmet forslag om å gjøre den juridisk bindende vigselsseremonien offentlig, at en dommer vier paret, fremfor en forstander i et tros- eller livssynssamfunn. Dette i forbindelse med mistanke om proforma-ekteskap, eller at andre ekteskapsvilkår ikke har vært oppfylt. Disse problemene er nå løst, ved at Folkeregisteret prøver vigselsvilkårene, sier Mile.

Generalsektretæren påpeker at et av kirkens problemer i denne sammenheng, er at de ikke vil forholde seg til hele ekteskapsloven, så som vigsel av homofile.

Et troverdighetsproblem?

Også i arbeidet med det samlivsetiske utvalget i Den norske kirke, har forslaget blitt fremmet om å frasi seg vigselsretten, melder Vårt Land. Alternativet er en forbønnshandling i kirken, etter at paret formelt er viet hos byfogden. Redaktør Helge Simmones er dypt bekymret for "folkekirkens" framtid, og slår fast at den sliter tungt.

– Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er så sterkt vikende front. Oppslutningen om øvrige kirkelige handlinger som dåp og konfirmasjon har også gått jevnt og trutt nedover. Hvor lenge kan kirken snakke troverdig når den uttaler seg om folkekirken, kommenterer Simmones med et hjertesukk.

Mens de nasjonale vielsestallene viser at kun 36,8 oppsøker presten for vielse, er tallene fra hovedstaden desto mer dramatiske for kirken. I 2009, som er siste tilgjengelige tall, valgte kun 18 prosent av Oslos gifteklare statskirkelig vielse.

En fordums folkekirke

Bente Sandvig er nestleder i Stålsett-utvalget, som jobber med å utrede en ny og samforent tros- og livssynspolitikk for Norge. Utvalgets konklusjoner er ventet i løpet av året. Sandvig, som også er fagsjef i HEF, kan ikke kommentere diskusjonene innad i utvalget, men sier så mye at ingen konklusjoner er nådd.

– Og ja, det ligger i Stålsett-utvalgets mandat å se på de offentligrettslige funksjonene til tros- og livssynssamfunn. Og der er vielser omtrent den eneste funksjonen som gjenstår, sier fagsjefen.

Personlig sier Sandvig seg enig i Simmones, i at begrepet "folkekirke" stadig mister innhold, og at vielsestallene i så måte er interessante.

– Folk går ikke i kirken på julaften, de stemmer ikke ved kirkevalg og nå gifter stadig færre seg i kirken. Det er fremdeles en stor andel begravelser knyttet til kirke, men fremtiden for ”folkekirken” er ikke lys. Dette er i tråd med internasjonale studier om vestlig sekularisering, og representerer absolutt en utfordring for kirken, når gudshuset ikke lenger har en plass i folks liv.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.