– De siste årene har det blitt mer vanlig at vielser foregår hos en dommer enn i kirken, slår kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen fast. – Fremtiden for "folkekirken" er ikke lys, mener HEFs Bente Sandvig. Foto: Istockphoto

Tre av fem gifter seg uten prest:

– Alarmerende for "folkekirken"

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2012 kl 13:18

I en artikkel i Vårt Land, erkjenner kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen at nedgangen i vielser i Den norske kirkes regi, er dramatisk. I 2011 ble 23 100 ektepar viet i Norge, og bare 8 501 par - 36,8 prosent - oppsøkte presten på den store dagen. For tyve år siden var det tilsvarende tallet 54,3 prosent.

– Når tallet på kirkelige vielser nå ligger under 50 prosent, er vi kommet i en situasjon der det er blitt uvanlig å la seg vie kirkelig. Det har nok en forsterkende effekt, sier Johnsen, og kan ikke forklare nedgangen.

Kirkerådsdirektøren kan ikke forklare den store nedgangen, men konstaterer at kirkelige seremonier ved dåp, konfirmasjon og begravelse kun opplever en beskjeden nedgang.

Flere humanistiske vielser

Vielser i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, herunder Human-Etisk Forbund (HEF), frikirker og moskeer med flere, utgjorde 6,7 prosent av alle norske vielser i 2010. Dette er opp fra 1,7 prosent, for ti år siden.

– De siste årene har det blitt mer vanlig at vielser foregår hos en dommer enn i kirken, slår Johnsen fast.

Tale Pleym, vigselsrådgiver i Human-Etisk Forbund, forteller at tallet på Humanistiske vielser har økt, fra 481 vielser i 2005 - HEF hadde vigselsrett først fra slutten av 2004 - til 677 vielser i 2010. I toppåret 2008 giftet 748 par seg humanistisk.

– Vi hører at folk ofte ønsker å gifte seg humanistisk, etter å ha vært til stede i en humanistisk vigsel. Da opplever de at seremonien kan være både personlig, med kulturelle innslag, pluss juridisk bindende. HEF sørger for at vigselsseremonien blir høytidelig og verdig, med en god ramme rundt den store dagen, forteller Pleym.

– Vigsler bør foretas offenlig

Kristin Mile, Generalseretær i HEF, minner om at forbundets primærstandpunkt er at alle vigsler bør foretas i en offenlig-juridisk sammenheng, fremfor gjennom tros- eller livssynssamfunn.

– Vi er stolte av HEFs vigselstilbud, men vårt ønske om vigselsrett handler om likebehandling for våre medlemmer. Det har vært fremmet forslag om å gjøre den juridisk bindende vigselsseremonien offentlig, at en dommer vier paret, fremfor en forstander i et tros- eller livssynssamfunn. Dette i forbindelse med mistanke om proforma-ekteskap, eller at andre ekteskapsvilkår ikke har vært oppfylt. Disse problemene er nå løst, ved at Folkeregisteret prøver vigselsvilkårene, sier Mile.

Generalsektretæren påpeker at et av kirkens problemer i denne sammenheng, er at de ikke vil forholde seg til hele ekteskapsloven, så som vigsel av homofile.

Et troverdighetsproblem?

Også i arbeidet med det samlivsetiske utvalget i Den norske kirke, har forslaget blitt fremmet om å frasi seg vigselsretten, melder Vårt Land. Alternativet er en forbønnshandling i kirken, etter at paret formelt er viet hos byfogden. Redaktør Helge Simmones er dypt bekymret for "folkekirkens" framtid, og slår fast at den sliter tungt.

– Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er så sterkt vikende front. Oppslutningen om øvrige kirkelige handlinger som dåp og konfirmasjon har også gått jevnt og trutt nedover. Hvor lenge kan kirken snakke troverdig når den uttaler seg om folkekirken, kommenterer Simmones med et hjertesukk.

Mens de nasjonale vielsestallene viser at kun 36,8 oppsøker presten for vielse, er tallene fra hovedstaden desto mer dramatiske for kirken. I 2009, som er siste tilgjengelige tall, valgte kun 18 prosent av Oslos gifteklare statskirkelig vielse.

En fordums folkekirke

Bente Sandvig er nestleder i Stålsett-utvalget, som jobber med å utrede en ny og samforent tros- og livssynspolitikk for Norge. Utvalgets konklusjoner er ventet i løpet av året. Sandvig, som også er fagsjef i HEF, kan ikke kommentere diskusjonene innad i utvalget, men sier så mye at ingen konklusjoner er nådd.

– Og ja, det ligger i Stålsett-utvalgets mandat å se på de offentligrettslige funksjonene til tros- og livssynssamfunn. Og der er vielser omtrent den eneste funksjonen som gjenstår, sier fagsjefen.

Personlig sier Sandvig seg enig i Simmones, i at begrepet "folkekirke" stadig mister innhold, og at vielsestallene i så måte er interessante.

– Folk går ikke i kirken på julaften, de stemmer ikke ved kirkevalg og nå gifter stadig færre seg i kirken. Det er fremdeles en stor andel begravelser knyttet til kirke, men fremtiden for ”folkekirken” er ikke lys. Dette er i tråd med internasjonale studier om vestlig sekularisering, og representerer absolutt en utfordring for kirken, når gudshuset ikke lenger har en plass i folks liv.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...