Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2015. Det foreslås en økning i støtten til godkjente tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke på over 18 prosent. Denne veksten skyldes økte overføringer til Kirken, blant annet til gjennomføring av kirkevalget i 2015.

– Det er som forventet at Den norske kirke får 76 millioner til kirkevalget. Med dagens utregningsmodell for støtte til øvrige livssyn, er dette en økning vi nyter godt av, sier rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Regjeringen viderefører også prøveordningen med støtte til livssynsnøytrale seremonirom på omtrent samme nivå som i fjor. Dette er Helgestad veldig fornøyd med.

7 millioner mer

En grovregning viser at forbundet ender opp med en økning på omkring 7 millioner i statstilskudd. Dette skyldes at de andre tros- og livssynssamfunnene har krav på det samme støttebeløp per medlem som kirken får. Det er utviklingen med voksende bevilgninger til kirken, synkende medlemstall i kirken og flere medlemmer i de øvrige tros- og livssynsamfunn som gjør økningen i tilskudd ekstra sterk.

Forbundet er likevel ikke bare fornøyd med at det får overført flere statlige midler.

Fortsatt store overføringer

Helgestad viser til at utregningsmodellen, med dagens utvikling på tros- og livssynsfeltet, over tid vil kunne bli for dyr for staten.

– En økning på rundt 7 millioner er langt over lønns- og prisvekst, men det er en naturlig konsekvens av at bevilgningen til Den norske kirke øker. Spørsmålet er om denne utviklingen er bærekraftig for staten. Når det blir et tydeligere skille mellom stat og kirke bør det kanskje vurderes om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i større grad må finansieres av medlemmene selv, og i mindre grad av staten?

Slik det ser ut i dag, vil det heller ikke de nærmeste årene ligge an til reduserte overføringer verken til Human-Etisk Forbund eller andre trossamfunn. Den norske kirke står foran en stor omstillingsprosess i forbindelse med det planlagte tydeligere skillet mellom stat og kirke.

Kirken selv var i dag bekymret over manglende omstillingsmidler på årets budsjett. Helgestad deler ikke deres syn på at det forestående skillet er i fare. Og viser til at det er to år igjen for kirken til å gjøre de tilpasninger som må til før de overtar ansvaret for de kirkemedarbeiderne som i dag er ansatt i staten.

Utrede ordninger

Han understreker derimot at det bør utredes alternative støtteordninger.

– Det vi ser er at omstillinger og endringer tar lang tid. Og dette medfører kostnader. Slik vil det være så lenge vi forholder oss til et gammelt regelverk.