Ytringsfrihet i Det Godes tjeneste

Tekst: Arnfinn Pettersen Publisert: 25.9.2008 "Ytringsfrihet? Ja, det er vi selvsagt for. Men man må ikke misbruke ytringsfriheten. Man må ikke bruke...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2008 kl 10:29


Tekst: Arnfinn Pettersen
Publisert: 25.9.2008

"Ytringsfrihet? Ja, det er vi selvsagt for. Men man må ikke misbruke ytringsfriheten. Man må ikke bruke den til å ytre negative holdninger. Da kan man bidra til å spre hat og forakt. Det er klart vi er for ytringsfrihet, men man må bruke den på en konstruktiv måte, til å skape et bedre samfunn."

Dette er et forsøksvist destillat av en posisjon i debatten om ytringsfrihet, en posisjon som er blitt svært tydelig i etterkant av Dag Solstads utfall mot ytringsfriheten. Og som alle slike destillater er det til en viss grad en spissformulering.

Men det er en forståelse av ytringers vesen som dukker opp jevnlig. Som når Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen i debatten om biskop Kvarme og homofile kirkebryllup konstaterte at alle har ansvar for ikke å spre skadelige holdninger.

Ytringsfriheten er fra et slikt ståsted ikke et gode i seg selv. Det er den bare hvis den brukes til å fremme Det Gode. Ytringsfrihet uten et slikt høyverdig politisk mål er i beste fall støy, i verste fall ren ondskap. Den er med andre ord ikke et mål i seg selv, men et middel.

Målet er Det Gode Samfunn - og en "konstruktiv debattkultur" som fremmer dette samfunnet. En debattkultur renset for mørkemennene, de reaksjonære, de homofobe, de som våger å antyde at det kan være negative sider ved islam - eller enda verre, vil sette kritisk søkelys på innvandringspolitikken. For disse vil ikke Det Gode.

En slik instrumentell holdning til ytringsfriheten, der bare de ytringer som er formålstjenelige er eksistensberettiget, later til å ha en særlig appell på den politiske venstresiden, hvor opplevelsen av å kjenne sannheten og kjempe for Det Gode synes særlig sterk. "For sånn har det vorre og sånn skal det bli, at sannheta oftest har vænstrevri," for å sitere AKP-trubadurene i Ungdomslaget Ny Von.

Det er et stort problem med denne holdningen - også hvis vi for et øyeblikk ser bort fra den lille detaljen at Ungdomslagets "vænstrevri" var av en art som har skapt noen av moderne tids største politiske katastrofer.

Problemet er at vi mangler fasit. Vi vet ikke hva Det Gode er. Vi har verdier og vurderinger og det kan meget vel være at de er riktige, men vi kan ikke vite det sikkert. Og vi har bak oss et århundre som gang på gang demonstrerte hvor svinaktig galt det kan gå når noen får det for seg at de har funnet "sannheta".

Ytringsfrihetens viktigste funksjon er å slippe til de kritiske røstene. Kanskje særlig de som ikke mener at det makthavere og/eller flertallet mener er Det ene sanne. Deres oppgave er nettopp å stille de kritiske spørsmålene, å pirke hull i de tilsynelatende vanntette argumentene, å påpeke at keiseren muligens ikke er fullt så pent kledd som han selv synes å tro.

De er der nettopp for å plage oss med ubehagelige spørsmål når vi føler oss sikre på at vi har funnet de endelige svarene.

Det betyr ikke at vi skal kaste alle svar til side. Det betyr at vi skal sjekke dem én gang til, for å være sikre på at vi faktisk kan stå inne for dem. Som oftest vil vi finne at vi kan det. Men av og til vil vi oppleve at argumentene våre ikke er gode nok.

Det som gjør dette ekstra vanskelig, for det er vanskelig, er at det ikke er gitt hvem som er makthavere og hvem som er opposisjonelle. Det er ikke så enkelt at noen er de onde med makt, mens andre er den evige og gode opposisjon. Og av og til samles denne motsetningen i samme person.

Slik kan biskop Kvarme på samme tid være makthaver innenfor institusjonen Den norske kirke og talsmann for en minoritetsposisjon i synet på homofiles rettigheter. Han er en som fortjener å få sine standpunkter pirket borti og samtidige en som pirker på et massivt flertalls synspunkter. I en medieverden der man enten er offer eller overgriper, er dette tydeligvis vanskelig å takle for mange.

I en slik situasjon handler det om at de ulike aktørene må gå sine egne standpunkter etter i sømmene, for å finne ut om de kan stå for dem. Til det trenger vi alle De Andre, de som fremmer andre synspunkter enn oss. For uten dem får vi ikke testet våre egne meninger. Uten dem får vi ikke prøvd om argumentene våre holder mål.

Selvsagt har ytringsfriheten sine grenser. Oppfordringer til vold er og skal være forbudt. Det samme er injurier. Og det kan føres en god sak for at visse politiske holdninger henger så nært sammen med voldsutøvelse at de ikke bør tillates. Samtidig må man være klar over at man da gir disse gruppene muligheten til å fremstille seg som forfulgte ofre og forkjempere for ytringsfriheten.

Men man skal være meget, meget forsiktig med å avfeie andres meninger som "skadelige holdninger". Det er et argument som bare bør brukes i ekstreme situasjoner. Å klistre slike karakteristikker på legitime politiske standpunkter er å undergrave selve fundamentet for det åpne, rasjonelle samfunn: den frie meningsutveksling.

Skal den fungere, må vi innrømme alle retten til å hevde sin mening. Så er det opp til oss å påpeke det hvis andre tar feil.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...