Uønskede ytringer og sunne samfunn

For å oppfylle visjonen om «aldri mer» etter den verste krigen i menneskehetens historie, fikk FNs menneskerettighetskommisjon i oppgave å utarbeide Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.09.2017 kl 22:05

For å oppfylle visjonen om «aldri mer» etter den verste krigen i menneskehetens historie, fikk FNs menneskerettighetskommisjon i oppgave å utarbeide Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Ytringsfriheten var udiskutabel og kom raskt på plass. Imidlertid ble det heftig debatt om denne frihetens grenser: Hvor mye toleranse skulle det tolerante samfunnet gi til dem som ønsket å undergrave det samme fellesskapet? På tross av at flere mente at det eksplisitt burde skrives at nazister og fascister ikke skulle ha ytringsfrihet, ble resultatet den positive artikkel 19:

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Selv om ytringsfriheten i utgangspunktet beskytter alle ytringer enten de formidles via TV, radio og internett, bøker, tidsskrifter, malerier, fotografier, musikk, samtaler, e-post, ja, til og med klesdrakt og hårfrisyrer, er den ikke grenseløs.

Både FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir stater rett til å innskrenke friheten dersom ytringene kan føre til uorden eller kriminalitet, true helse og moral eller krenke medborgeres omdømme eller rettigheter. Også hvis utsagnene kan true nasjonal sikkerhet, territoriell integritet eller offentlige trygghet, kan statene gjøre innhogg. Innskrenkningene må være fundamentert i lov og «være nødvendige» i et demokratisk samfunn.

Hvor ytringsfrihetens grenser bør settes, er et omfattende spørsmål det er grunn til å gå dypere inn i. Mye taler for at man bør være varsom med grensesettingen, selv i forhold til ytringer og påstander svært mange mener er uønsket eller usanne.

Et viktig argument er at ytringene kan ha en verdifull samfunnseffekt. Forklaringen på dette tilsynelatende paradokset finnes i ytringsfrihetens dynamiske natur som verner om kritisk tenkning og sannhetssøken. Det er bare når vi uttrykker våre meninger, undersøker saker og lytter til og samtaler med hverandre, at vi får ny lærdom, ser alternative perspektiver og utvikler sannere oppfatninger om verden og oss selv.

I prosessen er det viktig å ha dialog med andre, også de som har synspunkter langt unna våre egne. Når vi prøver egne meninger mot andres, blir refleksjonen dypere. Vi påvirker og vi påvirkes. Prosessen kan være utfordrende og vanskelig, men ikke desto mindre viktig. Det eneste vi risikerer er å bli klokere. Vi oppgir nemlig ikke det vi holder for sant og rett hvis ikke sterke grunner overbeviser oss. Uansett om vi skifter mening, eller vi blir tryggere på vårt eget opprinnelige ståsted, gir refleksjonen oss mer kunnskap. Slik utvikler vi oss og blir myndige mennesker.

Historien er full av eksempler på at påstander som har vært ansett som usanne, senere har blitt erkjent som sanne.

Det er den samme dynamikken som gjør ytringsfriheten så grunnleggende for demokratiet. Bare når folk får ta del i drøftingene om hvordan samfunnet skal organiseres og utvikles, kan de beste løsninger velges. Helge Høibraaten har beskrevet demokratiet som «en strøm av kommunikasjon som forandrer viljer, som river og sliter i dem med nye synspunkter og argumenter, som baner seg vei, ofte nok i uventede retninger». Ytrings friheten utgjør demokratiets blodomløp.

Ytringsfrihetens positive dynamikk fungerer best i samfunn der det offentlige roms institusjoner er vel utbygget. Jo bedre skole- og utdannelsessystem (inkludert opplæring i kritisk tenkning); jo bedre mulighet for politisk opposisjon og samfunnskritikk; jo større mangfold av medier, for lag, teatre og offentlige møteplasser, desto større forutsetninger er det for at ytringsfriheten vil bidra til en opplyst samfunnsdialog. Er denne «infrastrukturen» på plass vil offentligheten kunne skille mellom sant og usant, korrigere falsk informasjon og «anstendiggjøre» meninger.

Det å rense ut alle «uønskede» ytringer, for eksempel rasistiske eller homofobe, kan i et slikt samfunn virke mot sin hensikt. Det er nemlig ikke gitt at dette vil motvirke diskriminering eller verne minoritetsgrupper, selv om det er hensikten. Tvert imot kan det hevdes at det bare er når de diskriminerende ytringene åpent blir fremmet at vi kan argumentere mot dem, opplyse saken, slå tilbake, og på den måten mobilisere et vern - for eksempel for minoriteter.

Poenget er enkelt: bare ved å konfronteres med det vi ikke liker kan beredskapen mot det etableres. Det å tillate «uønskede» ytringer vil - paradoksalt nok - kunne redusere forekomsten av dem. Hvis de onde ytringer ikke fantes, måtte vi finne dem opp, som en klok mann sa. Når samfunnet på denne måten fungerer som et sted for renselse, utlufting og dannelse vil også behovet for kontroll og sanksjoner være begrenset. Friheten må bejaes og mye bør tåles. Og ropes det likevel på kontroll, viser det for så vidt at kontrollen allerede er på plass.

I land der ytringsfrihetens infrastruktur ikke er tilsvarende utviklet som i Norge, kan det finnes argumenter for større bruk av forbud og sperrer i forhold til «uønskede» ytringer. I ustabile stater, kan slike ytringer føre til uro og vanskeliggjøre en positiv utvikling. Imidlertid må vi være på vakt mot ledere som bruker dette argumentet til å motarbeide uavhengige organisasjoner og medier som gjør et viktig - og ofte modig - arbeid for å sette søkelys på korrupsjon og maktmisbruk. Det at journalister og andre bruker ytringsfriheten, er en forutsetning for at ytringsfrihetens infrastruktur kan etableres.

En befolkning som er trent i kritisk tenkning og vet å bruke sin ytringsfrihet, kan mobilisere mot «uønskede» holdninger som alltid vil finnes der det er mennesker. Kanskje fellesskapet til og med kan overvinne den likegyldigheten som gjør at de situasjonene som stadig vekk setter oss på prøve, kommer helt ut av kontroll. Som historikeren Tacitus uttalte for to tusen år siden: «The worst crime was dared by a few, willed by more and tolerated by all.»

Det er i alle fall lov til å håpe.

Lillian Hjorth er leder for Menneskerettighetsakademiet. Hun er også medforfatter på boka Bygg broer, ikke murer og varamedlem til Hovedstyret i Human-Etisk Forbund.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...