For Tea Party-bevegelsen er Barack Obama en sosialist som vil ta pengene fra folk. De mest ytterliggående delene oppfordrer til væpnet kamp mot det nye regimet.

Tvilsomme frihetskjempere

- Det er foruroligende at Frp lar seg inspirere av den amerikanske tea party-bevegelsen, skriver Øyvind Strømmen. Han tegner et bilde av en ytterliggående høyrebevegelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2010 kl 11:18

Fremskrittspartiets landsmøte hadde nylig besøk av Tim Phillips, lederen av den amerikanske gruppen Americans For Prosperity (AFP). Han var der for å fortelle om tea party-bevegelsen, en voksende politisk kraft i USA. - God morgen, mine medfrihetskjempere, sa Phillips. Deretter latterliggjorde han global oppvarming, snakket om "digre, arrogante regjeringsmaskinerier og kom med godt krydrede angrep på venstresiden:

- Venstresiden ser på staten som en sparegris, et juletre med gaver under. De er som barn. De vil ha mer pengebruk, mer reguleringer, de vil ha mer av regjeringen. Når jeg går til våre samlinger, og jeg har vært på mange av dem, spør jeg våre aktivister: Hva vil dere ha av regjeringen? Svaret er: At den lar oss være i fred.

- De representerer verdier. Det å være liberalist, sa Siv Jensen.

Og joda. I utgangspunktet kan tebevegelsen - med en solid porsjon godvilje - betraktes simpelthen om et skatteopprør. Slik sett kan den ligne poujadismen i 1950-tallets Frankrike eller på Anders Langes parti her hjemme, et parti dagens Frp fremdeles har en del til felles med.

Men tebevegelsen - som ifølge en fersk meningsmåling støttes av så mange som 24% av amerikanerne - handler om langt mer enn skatteopprør. Det er en splittet bevegelse, uten klar ledelse, uten sentralisert struktur. Bak står både ekte grasrotengasjement og svært pengesterke aktører, og protestene har samlet mange av Obamas motstandere på grasrotnivå i amerikansk politikk.

Tebevegelsen inkluderer alt fra reaksjonære kristenkonservative til rabiate libertarianere, alt fra sprø konspirasjonsteoretikere til beinharde markedsliberalister. Stokk konservative Sarah Palin er en av heltene. Libertarianeren Ron Paul en annen. TV-programlederen Glenn Beck fra Fox News en tredje. Det er en pussig troika.

Den mangfoldige tea party-forsamlingen har imidlertid en del til felles. Det første er at de oppfatter Obamas politikk som "sosialistisk". Det andre fellestrekket er at bevegelsen - i amerikansk sammenheng - fremstår som overveldende hvit. Ifølge en undersøkelse utført for CBS og New York Times er bare 1% av tea party-aktivistene afroamerikanere. 89% er hvite. Resten er stort sett latinamerikanere.

Det er ikke mer blendahvitt enn de fleste norske partier, men det er likevel fristende å konkludere med at Pat Buchanan - en av amerikansk gammelkonservatismes gudfedre - har et poeng når han ser på bevegelsen som et utslag for gryende hvit etnonasjonalisme i Statene. Enkelte deler av bevegelsen er det vanskelig å forstå på noen annen måte. Buchanan ser på det som gode nyheter. Tebevegelsen er for ham et folkeopprør som - i motsetning til "golfklubbrepublikanerne" - ikke lar seg påvirke av at de oppfattes som rasister. Samtidig hevder Buchanan - forutsigbart nok - at de ikke er rasister.

Det kommer an på øynene som ser. Tebevegelsens offisielle talsmenn - i den grad de i det hele tatt finnes - fokuserer på bruk av skattepenger, motstand mot "big government" og motstand mot "sosialisme". Det er i dette dresskledde bildet Fremskrittspartiets amerikanske gjest passer inn. I sin tid ble Tim Phillips betalt gode penger som lobbyist for Enron. I dag leder han en organisasjon som omtaler menneskeskapt global oppvarming som en bløff, og som arbeider mot både miljølovverk og helsereform. Ille nok, vil kanskje noen si. Men det ulmer langt verre ting blant tebevegelsens aktivister.

I midten av mars samlet tusenvis av tea party-demonstranter seg utenfor Capitol for å protestere mot helsereformen. En demokratisk kongressmann skal ha blitt møtt med tilropet "nigger". En annen skal ha blitt kalt "faggot", et nedsettende navn på homofile. Blant de mange - og ofte håndlagede - plakatane var det ikke bare protester mot budsjettunderskudd, men også plakater der Obama ble sammenlignet med Hitler, plakater der det ble truet med våpenmakt og plakater der det ble protestert mot "voodoo-medisin". (hitlingen er imidlertid et fenomen som har rammet en rekke amerikanske presidenter de siste tiårene, ikke minst George W. Bush).

I andre tea party-demonstrasjoner har det vært verre eksempler. Et av de grelleste ble gjengitt i den venstreorienterte amerikanske Huffington Post. Det viser en sort mann som er i ferd med å skjære over strupen på selveste onkel Sam. Nettavisen viser også en plakat der det hevdes at Obamas mål er "hvitt slaveri".

Det er heller ikke bare i tebevegelsens ytterkanter at grumset dukker opp. Under et tea party-møte i Greenville i Nord-Carolina nylig gikk den tidligere republikanske kongressmannen Tom Tancredo på scenen som hovedtaler. - Amerikanere må be om at vi klarer å holde fast på dette landet, sa Tancredo. Om Obama sa han: - Dersom hans kone sier at Kenya er hjemlandet hans, hvorfor sender vi ham ikke simpelthen tilbake?

Det er vanskelig å ikke forstå det som et nikk til påstandene om at Obama ikke en gang er født i USA, og at han derfor ikke hadde rett til å stille til valg. Det er en konspirasjonsteori som etterhvert har fått betydelig gehør på amerikansk høyreside. En annen taler på samme møte - baptistpastoren Stan Craig - sa at han var klar til å "kle seg opp, ta med seg geværet og reise til Washington".

Man kan si hva man vil, men trusler om væpnet revolusjon ligger på et litt annet nivå enn uenighet om global oppvarming. Og mens det ikke er så pussig at Fremskrittspartiet ønsker den mørkeblå Phillips velkommen er det mer foruroligende at de ønsker å la seg inspirere av tebevegelsen. Har de kanskje valgt å overse noe?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...