Skal vi gi opp?

Publisert 22.4.2007 Det er søndag, det regner og det er grått i hovedstaden. Arbeiderpartiet har nettopp gjort sitt vedtak om Den norske kirke og liv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.04.2007 kl 21:36

Publisert 22.4.2007

Det er søndag, det regner og det er grått i hovedstaden. Arbeiderpartiet har nettopp gjort sitt vedtak om Den norske kirke og livssynsmangfoldet. Etter dette statsbærende partiets mening skal Den norske kirke fortsatt nevnes spesifikt i hele fire Grunnlovsparagrafer (§§ 4, 16, 21 og 22). Arbeiderpartiet ønsker altså ikke likestilling på livssynsområdet. Vi har lidd nederlag.

Selv trenger jeg økt kunnskap på mange områder. Det gjør også Arbeiderpartiets delegater. Store deler av partiets ledelse og grunnplan trenger rett og slett å skoleres i menneskerettigheter. De trenger å opplæres i ydmykhet over for denne delen av norsk lovverk. Noen må skolere dem i FNs holdning til minoritetsbeskyttelse. Arbeiderpartiets vedtak sier det meste om behovet for at menneskerettigheter bør bli et oppgradert tema i norske skoler.

I debatten om statskirkeordningen hittil har livssynsminoriteter solidarisk argumentert at Den norske kirke bør få frihet til selv å velge sine ledere. Den norske kirkes ledere har på sin side krevd en nyordning av forholdet mellom staten og sitt eget trossamfunn, av hensyn til livssynsminoritetene i Norge.

- En rørende gjensidig omsorg, har Ingvill Thorson Plesner uttrykt om denne praktiseringen av Den gylne regel. Hun satt selv i Kirkerådets Bakkevig-utvalg og utredet statskirkeordningen der. I dag arbeider hun ved Senter for menneskerettigheter (underlagt Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo).

Flertallet i Arbeiderpartiet viste seg å være døv for denne problemstillingen. Trolig må vi venta enda en generasjon eller to før klokskap om minoriteters rettigheter har sunket inn i hele partiet. Neste generasjoners politikere vil garantert lese hoderystende om dagens vedtak - slik vi i dag skammer oss over tidligere jøde- og jesuittparagrafer i Grunnloven.

I Frankrike ryddet de opp i forholdet mellom stat og kirkesamfunn i 1905. En intellektuell gjorde en drabelig innsats i senatet for et skille. Hans navn var Victor Hugo. På en trist dag som denne er det grunn til å etterlyse norske intellektuelle. Hvor har de vært under debatten om statskirkeordningen? Medlemskapskriterier i Forfatterforeningen og debatt om forfatteres image synes å ha vært viktigere for disse åndsmenneskene enn menneskerettighetsforpliktelser og likeverd for livssyn. De intellektuelles svik i denne saken kommer undertegnede ikke til å glemme på lang tid.

Skal vi gi opp? Det er fristende. Man kan bli motløs av Senterpartiets spill på folkelig frykt for nedleggelse av Kirken ved et skille. Man kan lett bli paralysert av kirkestatsråds Trond Giske tallmanipulering og kjøttvekttenkning. Hans frekkhet ved først å argumentere mot et skille, for deretter - etter sentralstyrets bevegelse i saken - å adoptere motstanderes argumenter for den nå vedtatte bastarden av en løsning, burde ikke overraske. På samme måte som jeg mistet mye av respekten for norsk rettssystem etter å ha vært igjennom tre rettsinstanser i KRL-saken, er det vanskelig å mobilisere beundring for Giskes spill i denne saken. Å observere den respekterte biskop emeritus Gunnar Stålsett i hans kamp for å beholde egne privilegier, har bare vært trist. At en intellektuell, tidligere AKPer Edvard Hoem med gjenvunnet barnetro, skremmer med et svekket norsk språk ved skilsmisse mellom stat og luthersk religion, appellerer nok mer til latter enn til irritasjon.

Nei, vi må holde ut noen år til. Det er vår plikt å kjempe videre. Et håp er at SV kan få regjeringen på rett spor når kompromiss skal søkes. Dessuten finnes det mye klokskap i Stortinget i dette spørsmålet. Løpet er ikke kjørt. Men når vår side, som utvilsomt har hatt argumentene, totalt ignoreres av Arbeidepartiets landsmøteflertall, må det være lov å deppe en dag eller to. Men vi lover: kreftene og sola er snart tilbake.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...