Ros til Vårt Land

Publisert 27.11.2006 Med fare for å skade avisa Vårt Lands omdømme blant sine abonnenter, vil jeg likevel benytte denne kommentarspalten til å rose N...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2006 kl 23:35

Publisert 27.11.2006

Med fare for å skade avisa Vårt Lands omdømme blant sine abonnenter, vil jeg likevel benytte denne kommentarspalten til å rose Norges største og toneangivende kristne avis.

Jeg skal her ikke gå nærmere inn på det faktum at avisa er landets eneste (tilnærmet) objektive og heldekkenede kilde for daglig oppdatering av temaene kirke, religion og livssyn. Mitt anliggende her gjelder Vårt Lands funksjon som livssynenes renovasjons-middel.

Gjennom store deler av mitt liv som livssynsdebattant har jeg ansett Dagbladet som den avis man bør sende sine manuskripter til når man føler seg forpliktet til å si noen sannhetens ord om kirkelige miljøer som krenker medmenneskers integritet og utnytter deres sårbarhet. I løpet av de senere år har jeg innsett at denne tabloide innsatsen har hatt liten betydning.

Den kristne kirke i Norge er benådet med et eget indre organ som renser omløpet selv, nemlig Vårt Land. Og det sier jeg ikke fordi jeg og andre med min bakgrunn har møtt en saklig og positiv vurdering av innlegg og innspill av kritisk karakter, men fordi avisa som helhet utviser manns og kvinns mot og redelighet i behandlingen av et stoff-område som i den kristelige presse gjennom generasjoner er blitt behandlet med så stor selvbeskyttende diskresjon at det uunngåelig er blitt Dagblad-stoff til slutt. Når det ikke lenger er syn og hørsel som fører til saken har stanken vært veiviser.

På 90-tallet tok Vårt Land fatt i en religiøs villfarelse med navnet Lysbærerne. Svermeriet inneholdt alle de pikante og udelikate ingredienser som hører hjemme i vekkeseshistoriens bortgjemte annaler, fra forskrudde profetier til seksuell lummerhet. Flere religiøse ledere fra ulike trossamfunn var blandet inn. Miljøet hadde forgreninger til små religiøse celler og større forsamlinger, særlig i Oslo-området og Trondheim. Jeg er ikke i tvil om at journalistene Johannes Morken og Jan Eikeland gjennom sin research og sine innsiktsfulle artikler om disse forholdene bidro til å hindre en alvorlig infisering av det trosmiljøet som vokste frem i Norge på den tid.

De siste par år har Vårt Land uten blygsel tatt fatt i en annen karismatisk bevegelse, den nå strippede menigheten Levende Ord i Bergen, som gikk for å være den største frikirkelige suksess i Norge, med flere tusen medlemmer og et livlig nettverk av grupper. Vårt Land har behandlet dette trossamfunn med samme journalistiske profesjonalitet som om det hadde dreid seg om et idrettslag i konflikt. Her er ingen spart, men heller ingen kilder holdt utenfor. Den selvoppnevnte lederen Enevald Flåten har pakket sammen og flyttet til USA, hvor også andre mislykte karismatikere har søkt tilflukt den senere tid.

Kvaliteten i Vårt Lands engasjement i saker som dette sikres bl.a.ved at pinlige spørsmål blir behandlet uten tanke på løssalg. Riktignok følges sakene til bunns - eller til topps. Men det er aldri nødvendig å vri på eller blåse opp et faktum for å skape mer slående førstesider. Søkelyset slås ikke av ved deadline. Det gis tid til forklaringer - og journalisten forstår hva som blir sagt. Han kan nok om tro og menighetsliv til å sette brokker i sin rette sammenheng. Journalisten denne gang heter Jarle Kallestad. Hans arbeid med denne saken kvalifiserer for en utmerkelse, og jeg oppfordrer de som nominerer til journalistpriser her til lands om å sette Kallestad høyt på listen over kandidater.

Og, kjære Vårt Land, kan dere ikke oppette et avdelingskontor i Kvinesdal?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...