Publisert: 11.1.2008

Bazim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet og ansvarlig for nettstedet islam.no, har uttalt seg om homofili. Det er deprimerende lesning. Men særlig overraskende er det ikke.

- Homofil praksis er utvilsomt en synd. All seksuell omgang utenfor ekteskapet er en synd, fastslår Ghozlan. Og: - Alle avvik er et problem og homofili er et avvik. Det er det ikke tvil om. I medisinsk forstand er alle avvik sykdom, sier Ghozlan.

Men han tar avstand fra straff og trakassering av homofile - på sett og vis:

- I hvert fall i Norge, her har vi et annet verdisett. Men jeg har forståelse for at de vil ha straff i land der de fleste ikke aksepterer homofili.

Og for virkelig å ta den helt ut, slutter han seg til de som gjerne vil behandle det skjeve så det blir rett igjen:

- Jeg er ingen medisinsk ekspert, men om det finnes behandling for homofili, så hvorfor ikke. For deres egen skyld er det bedre. Da slipper de å være en del av avviket og det vil gjøre livet deres lettere, sier han.

For et par år siden, da det stormet som verst rundt Dagfinn Høybråten og menigheten hans, undret det meg at kristne menigheters relativt milde homofobi ble slått så stort opp, mens langt verre holdninger i muslimske miljøer forble ukommenterte.

Siden den gang har sentrale muslimske representanter selv sørget for at dette er blitt et tema, blant annet ved å ikke klart ta avstand fra dødsstraff for homofili i Iran. De skal i det minste ha takk for å være oppriktige.

I møte med en slik samling sitater, gjør man klokt i å se dem i perspektiv. Det er en relativt uproblematisk, en svært problematisk og en heller deprimerende uttalelse i sitatene fra Ghozlan over.

At homofili ses på som en synd, i likhet med all annen seksuell aktivitet utenfor ekteskapet (og da snakker vi om ulikekjønnede ekteskap, for å holde seg til byråkratispråket), hverken kan eller bør sjokkere noen. Dette er ikke noe annet enn hva de fleste kristne kirker mener. Og det er verdt å minne om at vi alle er syndere, både ut fra en muslimsk og en kristen syndsforståelse.

At Ghozlan har "forståelse for at de vil ha straff i land der de fleste ikke aksepterer homofili," er langt mer problematisk, særlig tatt i betraktning hva slags straffereaksjoner vi faktisk snakker om i en rekke muslimske land. Det er nærliggende å lese dette som at Ghozlan synes Irans dødsstraff for homofile handlinger er greit.

Det er ikke greit. Muslimer i Norge må gjerne mene at sharia-lovgivningens verste straffeformer, ofte for handlinger som i våre øyne overhodet ikke er forbrytelser, er akseptable. Vi kan ikke nekte dem for eksempel å akseptere dødsstraff for homofili. Men de må ta inn over seg at de i så fall stiller seg langt på utsiden av det siviliserte samfunn.

Jeg tilhører ikke de som mener at Human-Etisk Forbund nødvendigvis skal trekke seg fra samarbeidsorganer hvor grupper som har slike meninger også sitter, men jeg mener vi har en plikt til å si fra, høyt og tydelige og ved enhver anledning, at slike standpunkter er barbariske, onde og uakseptable. Og at det ikke finnes noen form for kompromiss i slike sammenhenger.

Uttalelsen om at homofile bør kureres er på sin side bare himmelstormende tåpelig. Her slutter Ghozlan seg til noen av de mest usympatiske og virkelighetsfjerne gruppene innen kristenheten. Grupper som for øvrig ofte er preget av en svært kritisk holdning til islam.

Ghozlan må gjerne ønske at en slik behandling fantes, men han har, som en sentral samfunnsaktør, en plikt til å sette seg inn i hva det er han faktisk snakker om. Og at det han snakker om mangler faglig belegg er ingen overdrivelse.

Den underligste uttalelsen fra Ghozlan sitert over, er allikevel at homofili er et avvik og at alle avvik "i medisinsk forstand" er en sykdom. Særlig underlig er den, tatt i betraktning at Ghozlan noen linjer senere er sitert på at han ikke er en medisinsk ekspert ...

Det er selvsagt et billig poeng, men det å være muslim i Norge i dag må vel regnes som et avvik, må det ikke Ghozlan?