Siste utgave av månedsavisa Ny Tid inneholder konspirasjonsteori-artikler om blant annet 11. september og Barcelona-terroren tidligere i år. Foto: John Færseth

Konspirasjonsteorifest i tidligere SV-avis

Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

Månedens utgave av Ny Tid ser ut til å være et temanummer om konspirasjoner. Dette har nok skadet avisens omdømme alvorlig. Men vil det nødvendigvis ødelegge omsetningen?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.09.2017 kl 16:39

Det første jeg så da jeg sjekket facebookfeeden på mobilen i morges, var Ny Tids oppslag om terrorhandlingene 11. september 2001. Artikkelen gjengav en rekke gamle og velkjente påstander. Varmen fra brannen som oppstod var ikke nok til å smelte stål, og det finnes ingen forklaring på hvordan Bygning nr 7 kunne falle – altså må det ha blitt brukt sprengstoff i tillegg til eller i stedet for de to kaprede flyene.

Det er ikke plass her til å imøtegå alt dette utover at det aldri har blitt hevdet at stålbjelkene som holdt tvillingtårnene oppe smeltet, bare at de ble varmet opp nok til å miste bæreevnen. Mens Bygning nr 7 ganske riktig ikke ble truffet av fly, skapte tvillingtårnenes fall en jordskjelveffekt som sammen med en rekke branner og fragmenter fra hovedtårnene var mer enn nok til å få også denne til å kollapse.

En salve mot «den nye positivismen»

Utover dagen ble jeg flere ganger sittende og hoppe i stolen ettersom den ene etter den andre artikkelen fra den dagsferske månedsutgaven tikket inn. I en kommentarartikkel angriper fredsforsker Ola Tunander selve begrepet konspirasjonsteoriker som en måte å stemple dissidenter på. For så å gjenta en rekke påstander han har kommet med tidligere, som at de bosniske muslimene selv bombarderte Sarajevo i 1994 og at de antatt sovjetiske ubåtene i svensk skjærgård på 80-tallet i virkeligheten var amerikanske.

Det mest rystende er imidlertid artikkelen Terror med ufint etterspill. Her spekuleres det om terrorhandlingene i Barcelona for litt over to uker siden kan ha vært orkestrert av den spanske regjeringen for å svartmale lokale myndigheter og dermed svekke den katalonske selvstendighetsbevegelsen.

Det er vanskelig å ikke se dette nummeret av Ny Tid som en eneste stor salve mot det redaktør Truls Lie kaller «den nye positivismen», det å avvise påstander bare fordi de ikke kan dokumenteres. Særlig er han kritisk til nettstedet Faktisk.no, som han mener skråsikkert gir seg til å stemple nyhetsartikler som sanne eller usanne.

De onde myndighetene

En ting er at dette i praksis er å sidestille moderne overtro med allment akseptert kunnskap. Noe ganske annet er at hele tre artikler i avisen tar utgangspunkt i at myndigheter i en rekke vestlige demokratier jevnlig dreper sine egne borgere dersom det gavner deres egne politiske mål. Et utgangspunkt som betyr at det ikke lenger vil være sjokkerende om Ny Tid velger å trykke en artikkel om hvordan Jens Stoltenberg beordret drapene på Utøya for å vinne kommunevalget senere på høsten.

Så til de mulige konsekvensene for avisen. Ny Tid distribueres i dag som vedlegg til Klassekampen, som nå vurderer å droppe avisa. Hvis så skjer, vil avisen bli avhengig av løssalg og abonnenter.

På kort sikt er ikke dette nødvendigvis noen dårlig idé for Ny Tid. Konspirasjonsstoffet er klassisk clickbait som er veldig billig å produsere og blir delt av mange. Og antagelig har Ny Tid fått mer oppmerksomhet – og tasteklikk – i løpet av i dag enn de har fått på lenge. Det er nok heller ikke få som har fått pirret nysgjerrigheten nok til å løpe i kiosken for å sikre seg et eksemplar. Foreløpig er det derfor Ny Tid som ler sist og best.

Omdømmeskade

På den andre siden er det vanskelig å tro at dette ikke vil skade avisens omdømme på allerede kort sikt, spesielt når avisen på toppen av alt har satt feil byline på Barcelona-artikkelen, slik at Morgenbladets journalist Emma Tollersrud fremstår som forfatter.

Samtidig er det ikke helt utenkelig at dette vil gi Ny Tid oppslutning hos et annet lesersegment, nemlig dem som liker å betrakte seg som systemskeptiske uten å gå så langt som til å snakke om utenomjordiske vesener eller chemtrails. Flere nye medier henvender seg helt eller delvis til dette leser-segmentet, ofte med et verdensbilde som blander forestillinger man tidligere forbandt med ytre venstre og ytre høyre, når for eksempel antiamerikanisme og EU-motstand blandes med påstander om at skjulte eliter står bak «masseinnvandring» for å bryte ned nasjonalstatene. I dette segmentet står mainstreammedia svakt, og mange vil nok derfor omfavne dette «modige» grepet.

Konspirasjons-segmentet

Det er vanskelig å si noe særlig om hvor stort dette segmentet er, ettersom det foreløpig ikke er gjort noen skikkelig undersøkelse her til lands. Men om vi tar utgangspunkt i antall medlemmer i de største konspirasjonsgruppene på Facebook kan vi regne med at det minst dreier seg om rundt 5000 personer, et tall som tilfeldigvis (?) også tilsvarer dem som stemte på de konspiratoriske småpartiene Alliansen og Norgespartiet ved stortingsvalget. Altså et ikke helt ubetydelig segment, selv om det er usikkert hvor mange av disse som faktisk kjøper mainstreamaviser.

Uansett er dette i praksis Ny Tids avskjedsbrev til mainstreamvirkeligheten. Med tanke på avisens lange historie som organ for venstresiden, er det en trist avskjed.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...