Når moralen sitter i skautet

Levi Fragell er tidligere generalsekretær og spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund. Publisert: 19.10.2007 Da jeg var barn var det ikke tillatt for k...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2007 kl 08:50

Levi Fragell er tidligere generalsekretær og spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Publisert: 19.10.2007

Da jeg var barn var det ikke tillatt for kvinner i frikirkemiljøet å klippe håret. Det ble rullet opp i nakken. Og når kvinnene gikk inn i menighetens gudshus måtte de tildekke hodet. Det var ikke kulturen eller tradisjonen som krevde en slik praksis i førtitallets Norge, det var Guds "klare ord". 10-20 år senere var dette ikke så klart lenger, og min mor opplevde etter hvert at teologien tillot en friere livsstil. Hun spankulerte sågar ubesværet rundt i langbukser, en påkledning som i hennes yngre dager kunne ført til utstøtelse av menigheten. (Kvinner i mannsklær er en vederstyggelighet for Gud, 5. Mos. 22).

Dagens unge ler godt når jeg forteller slike historier og oppfatter ikke at jeg egentlig omtaler den globale etikkens største og farligste villfarelse. Det er ikke de fellesreligiøse bud om barmhjertighet, vold, tyveri og løgn som sterkest har preget de aktivt troendes sosiale liv, det er de ulike og identitetsmarkerende bestemmelser om skaut, hatter, kalotter, hår, hud, skjørtelengder, smykker, kosmetikk, musikk, dans, mat, drikke og forhuder. (Og genitalienes bruk, selvfølgelig, men det får være en sak for seg.) Det vil si at "sterkttroende" i alle religioner har flyttet fokus fra etikkens sentrale spørsmål til sære uvesentligheter.

At hovedstrømmen av vestlig kristendom nå har frigjort seg fra arven etter 1700-tallets detaljregulerende pietisme representerer et avgjørende fremskritt for sivilisasjonen. Derfor bør vi også være på vakt når andre religioner gjør påkledning og næringsmidler til identitetsmarkører i vårt nye Norge. Det vil si at vi for eksempel bør reise spørsmål om begrunnelsen for å bære hijab og nekte å spise pølser. Når svaret er smak, behag, tradisjon, eller nostalgi, synes jeg det er uproblematisk, men når begrunnelsen er religiøs, har vi med sosiale krefter å gjøre som kan hindre menneskelig livsutfoldelse, utvikle usunne, lukkede miljøer og skape aggressive spenninger mellom "oss" og "dem".

Det er her vår religionskritikk bør være ærlig, kyndig og modig. Vi må våge å stille de samme spørsmål til nye miljøer og nye generasjoner som fritenkerne Bjørnson, Kielland og Garborg reiste i sin tid, etter hvert godt støttet av liberale teologer. Kampen mot den falske og meningsløse moral var ikke - og må ikke være - en kamp mot mennesker eller grupper. Men som humanister bør vi mobilisere til en solidarisk kamp for et godt liv for alle - uavhengig av etniske røtter.

Min far var pinsepredikant. Han gjemte en radio under senga mens det fortsatt var synd å skru den på. I mer moden alder leste han Arne Garborgs Fred, og radioen kom opp i hylla. Og sannelig bød han min mor opp til dans på stuegulvet.

Human-Etisk Forbund har i alle år ansett religionskritikken som en selvfølgelig del av det humanistiske livssyn - og av vår moralske forpliktelse i forhold til samfunnet. Mange synes at dette engasjementet har fått for stor plass, og det bør innrømmes at både etikken og "dybdeforståelsen" i livssynet har vært for lavt prioritert. Likevel har jeg for min del skrevet følgende i den nylig utgitte boka Verdier og verdighet (Humanist Forlag):

Jeg har for min del kommet til at man nå bør revitalisere og oppgradere religionskritikken i humanistbevegelsen, blant annet fordi ingen andre anstendige og demokratiske globale nettverk har mot og kompetanse til å gjøre det.

Selv i vårt eget land baserer titusener sin tro og sine livsvalg på påstander om udokumenterte mirakler, religiøse sektskoler florerer i hele Skandinavia, velutdannede borgere må gå på do og spy hvis de oppdager at de ved en feil har spist et stykke av en svinefilet, og salget av hijaber i Oslo øker fra måned til måned.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...