Moral og etikk har et sekulært opphav, mener artikkelforfatteren. Foto: Istockphoto

Myten om det religiøse fortrinnet

Etikken handler dypest sett om å skape gode liv, og det trenger man ikke religion for å finne ut av, mener Hans-Christian Nes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2012 kl 14:39

I etterkant av førsteamanuensis Espen Andersen sin kronikk i Aftenposten om religionenes plass i skolen, har den sekulære etikken blitt utfordret.

Hallvard Jørgensen og Silje Kvamme Bjørndal fra tankesmien ”Skaperkraft” tyr til myten om det religiøse fortrinn i sin kritikk av den sekulære etikken. Med selveste Habermas som vitnesbyrd påstås at verdier som menneskeverd, frihet og autonomi er en arv fra jødisk-kristen tenkning. Videre påstår de at ”å gi en rasjonell og sammenhengende begrunnelse for disse verdiene, er uansett vanskelig for den som mener at mennesket utelukkende er et produkt av dypest sett meningsløse, evolusjonære mekanismer”.

De polemiserer de mot et ekstremt naturalistisk menneskesyn som stort sett bare eksisterer som en teoretisk konstruksjon.

Jørgensen og Bjørndal beskriver i beste fall bare halve sannheten når de reduserer en ikke-religiøs virkelighetsforståelse til å være biologi alene, og dernest polemiserer de mot et ekstremt naturalistisk menneskesyn som stort sett bare eksisterer som en teoretisk konstruksjon.

Humanismen, det største sekulære livssynet, har riktignok som utgangspunkt at det ikke finnes én meningsgiver eller én mening med tilværelsen. Fordi det ikke finnes en slik hensikt utenfor mennesket, hengir mennesket seg til å skape mening selv. Særpreget ved mennesket er nettopp at vi skaper kultur og verdier, og på den måten overskrider vi vår biologi. I dette perspektivet er religion skapt av mennesker for å gi tilværelsen mening og sammenheng.

Jørgensen og Bjørndal har rett i at det er vanskelig å gi rasjonelle begrunnelser for både menneskeverdet og andre moralverdier, men det er både mulig og nødvendig. Det religiøse alternativet, å henvise til en hellig tekst, et dogme eller Gud(er)s autoritet, holder ikke som begrunnelse for moralverdier i et livssynspluralistisk samfunn. Det hviler på en teologisk forutsetning om at det finnes en skaper eller meningsgiver bak alt som eksisterer, og at denne skaperen forvalter an absolutt autoritet som menneskene må underkaste seg i ærefrykt for skaperens storhet og allmakt.

For å si det med Fridjof Nansen:
”Det er nødvendig å bygge op en ny, rettferdig morallov i samklang med tidsmessige synsmåter, befridd så meget som mulig fra overtro, og på grunnlag av de gamle prinsipper om solidaritet og kjærlighet. Det må tydelig understrekes at moralregler ikke er bud som vi må adlyde på grunn av frykt – det laveste instinkt hos mennesket, – men at de er gode i seg selv, fordi deres overholdelse fremmer menneskenes lykke her i livet, og har ingenting å gjøre med den egoistiske tanke om en individuell frelse i en annen verden”. (Min Tro, 1929)

Humanismen har bidratt til å redusere religion fra å være en nødvendighet til å bli en mulighet.

Etikken handler dypest sett om å skape gode liv, og humanismen har i så måte bidratt til å redusere religion fra å være en nødvendighet til å bli en mulighet blant mange. Forbindelsen mellom moral og religion er i beste fall historisk og ikke en nåtidig nødvendighet.

Det er også for enkelt å si at menneskeverd, frihet og autonomi er verdier fra vår jødisk-kristne arv. De er selvsagt det også, men en av de sentrale tenkerne som har formuler disse verdiene, Immanuel Kant, brukte sekulære begrunnelser i opposisjon til religiøse begrunnelser (særlig det gamle testamentet).

Etter hvert som liberale og humanistiske impulser har påvirket denne tradisjonen har den blitt sekularisert innenfra.

Hos Kant står begrepsparet heteronomi-autonomi sentralt. Begge ordene er greske og betyr noe slikt som «å følge en annens lov» og «å følge ens egen lov». Innenfor den kristne tradisjonen har det vært viktig å tilskrive moralske lover og regler et opphav utenfor mennesket, og holde dette opphavet for å være en absolutt autoritet hvis påbud og forbud verken kan diskuteres eller trekkes i tvil. Etter hvert som liberale og humanistiske impulser har påvirket denne tradisjonen har den blitt sekularisert innenfra.

Det er en myte at vi trenger religion for å begrunne moralverdier. All liberal teologi bedriver fortolkning, og finner rasjonelle begrunnelser utenfor de hellige tekstene. Abrahams blinde lydighet er ikke et ideal for majoriteten av kristne i dag. Heldigvis. Derfor er det gledelig at skolens formålsparagraf slår fast at elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk. Det gir en klar føring om at elevene skal oppøve evnen til å foreta selvstendige vurderinger på etikkens område. De skal ikke ta til seg moralverdier bare fordi en autoritet krever det, men de skal myndiggjøres til å undersøke hva disse moralverdiene betyr, hvordan vi begrunner dem, og selv ta stilling. Kritisk tenkning handler nettopp om å utvikle evnen til å undersøke ulike saksforhold på en selvstendig og systematisk måte. Dermed blir autonomi en grunnleggende verdi som vår skole skal fremme.

Dersom elever skal utvikle evnen til kritisk tenkning i religionsfagene må de også tilegne seg kunnskaper. Her er jeg enig med Jørgensen og Bjørndal. Kunnskap om religioner, filosofi og ideenes historie er viktig når elever skal rustes til å foreta selvstendige vurderinger. Derfor trenger vi religionskunnskap , filosofi og idèhistorie i skolen. I disse fagene har både kristen og sekulær etikk sin rettmessige plass. Ikke som hegemoniske sannheter, men som kunnskapsgrunnlag.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...