Liten grunn til feiring

Tekst: Kirsti Bergh Publisert: 8.4.2008 Fredag kunne HEF notere en seier, da odelstingsproposisjonen om nye formålsparagrafer for skole og barnehage ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.04.2008 kl 14:14

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 8.4.2008

Fredag kunne HEF notere en seier, da odelstingsproposisjonen om nye formålsparagrafer for skole og barnehage ble lagt fram. Regjeringen har valgt å følge Bostad-utvalgets innstilling, og selv om dette ikke er HEFs førstevalg, er det grunn til å være godt fornøyd. Lovendringen vil innebære formålsparagrafer som tar større hensyn til at Norge er et pluralistisk samfunn og som fokuserer på det som er felles, ikke minst gjennom sin forankring i menneskerettighetene i stedet for en spesifikk religion.

Men dette kan bli den eneste seieren for HEF i vår.

Fredag gikk også høringsfristen ut for tilbakemeldinger til læreplanen for det reviderte KRL-faget, Religion, livssyn og etikk (RLE). HEF har, i likhet for Senter for menneskerettigheter (SMR), ikke vært fornøyd med endringsforslagene. SMR mener forslaget ikke sikrer godt nok mot nye menneskerettighetskrenkelser. Og høringsuttalelser fra religionsvitenskapelige miljø gir uttrykk for at de foreslåtte endringene ikke gir grunnlag for å endre fagets navn og at hele fagets struktur bør endres.

Samtidig er det kristne fagmiljø som ymter om at de nye formålsparagrafene svekker behovet for å endre KRL-faget.

Signalene fra statsråd Vegard Solhjell tyder på at han ønsker et bredt kompromiss om faget. Derfor er det heller ikke sikkert at de endringene som er foreslått - og som oppfattes som radikale i nesten alle partier unntatt SV - vil komme ubeskåret gjennom den politiske behandlingen. HEF vil altså ikke være ferdig med KRL-saken med det første.

Et bredt kompromiss søker også kirkeminister Trond Giske for forslaget om ny ordning for stat og kirke. Grunnlovsendringer krever to-tredjedels flertall, så her må Regjeringen ha med seg flere på laget. Fortsatt pågår forhandlingene om den endelige innstillingen. De siste medieformidlede lekkasjene derfra tyder på at opposisjonspartiene har fått gjennomslag for at kirka - når en viss demokratimengde er oppnådd - skal få lov til å velge sine biskoper selv.

Det kan se ut som det mest konservative statskirkepartiet, Senterpartiet, mer eller mindre er blitt parkert på sidelinjen i sluttspurten. Hva som skjer med Grunnlovens paragraf 2 - om den i en eller annen form videreføres eller hvordan man eventuelt kommer fram til en "samlende verdiparagraf som verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter" som Arbeiderpartiets landsmøte ønsket - er blant de spørsmålene som fortsatt virker uavklart. Det blir spennende å se om det er noen sammenheng i meldingen etter at den har vært gjennom disse dagenes nødvendige politiske hestehandel.

Det er likevel ingenting som tyder på at dette blir noe annet enn en "statskirke light". Men det kan altså se ut som Regjeringen er i ferd med å nærme seg den utgaven av statskirken som Gjønnesutvalgets "delvise skille"-versjon innebærer.

HEFs Kristin Mile, Åse Kleveland og Bente Sandvig er blant de mange som har vært i audiens hos Giske i løpet av denne hektiske innspurten, men det er lite trolig at det vil sette spor i meldingen, annet enn som en slags utkryssing av at også HEF er hørt.

Uansett vil ikke meldingen tilfredsstille HEFs prinsipielle krav til et skille mellom stat og kirke. Det er derfor lite sannsynlig at det blir noen grunn til særlig stor feiring for generalsekretær Kristin Mile, som har fødselsdag samme dag som meldingen etter planen skal legges fram.

Det er over tretti år siden forrige gang statskirkeordningen ble utredet - og seinere i all hovedsak politisk nedstemt. Siden den gang er Norge blitt et betydelig mer pluralistisk samfunn. Og forutsetningen for et velfungerende pluralistisk samfunn må nettopp være at man har en livssynsnøytral stat, som ikke legger seg opp i innbyggernes religionsutøvelse, så lenge den ikke bryter med norsk lov eller krenker menneskerettighetene. Et pluralistisk samfunn forutsetter en livssynsnøytral stat som ikke foretrekker ett bestemt livssyn og som har menneskerettighetene som sitt viktigste verdigrunnlag.

Etter fredagen vil HEF derfor fortsatt ha sin viktigste kampsak intakt.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...