Tekst: Jens Brun-Pedersen
Publisert: 15.2.2008

På samme tid som nordmenn skal feire og markere Norges mangfold og Wergelands vidsyn og innsats for toleranse, foregår det en kampanje for å beholde et skolefag som er dømt menneskerettsstridig. Helt uanfektet av FNs og Menneskerettighetsdomstolens syn på det obligatoriske religionsfaget KRL, går KrFs skrekkvisjoner om kristendomsfiendtligheten sin seiersgang over landet.

At faget det nå slås ring om er et uttrykk for at Norge er langt fra de idealer Wergeland og menneskerettighetene står for, er totalt fraværende i aksjonistenes analyser. Minoritetsbeskyttelse er et fremmedord i de kretser. En rekke kommunestyrer har i sine høringsuttalelser gått inn for en fortsettelse av faget. Vi lar oss selvsagt ikke belære av noen titalls internasjonale menneskerettighets-eksperter samlet i Genève eller titalls dommere i et storkammer i Strasbourg.

Det ideologiske grunnlaget for faget, utmeislet av prestesønnen Gudmund Hernes, var at kristendommen skulle samle og gi identitet til et mangfold av skoleelever i Norge. Den kristne kulturen skulle være sement som binder det fargerike fellesskapet sammen i et langstrakt land som er i ferd med å bli beriket av et mangfold.

Lenger unna Wergelands ånd og respekt for mangfold, går det knapt an å komme.

KRL ble følgelig et kristendomsfag der man pliktskyldigst føyde til noe kunnskap om eksotiske religioner på pensumplassen som var igjen etter at majoritetsreligionen hadde fått breie seg.

Faget ble justert ved hjelp av litt sminke under statsråd Kristin Clemets regime mens saken ble vurdert både av FN og Europarådets menneskerettighetsdomstol. Det er det KrF nå, med sin vellykkede kampanje så langt, klamrer seg til. Faget i dag er ikke det faget som domstolen har dømt konvensjonsstridig, ifølge partiet som ynder å framstille seg som et parti som verdsetter menneskerettigheter.

At dommen ikke rammer det eksisterende faget er løgnaktig - og er i motstrid med departementets oppsummering av dommen. Alle som har lest dommen vet at det er fagets rammeverk, pedagogikk, læreplan og kompetansemål - samt fritaksordningen, som er vurdert av domstolen i Strasbourg. Domstolen har selvsagt også satt faget i sammenheng med at KRL praktiseres med kristne formålsparagrafer i offentlige fellesinstitusjoner i et land med en egen statsreligion.

For å beholde kristendommens framtredende plass i et fellesfag blir nå kritikerne av faget (les: Human-Etisk Forbund) beskyldt for å skyve andre livssynsminoriteter foran seg.

Glemt er det faktum at Islamsk råd og et muslimsk forelderpar også gikk til sak mot staten pga KRL-faget og deres påfølgende tap i Oslo byrett (som tingretten het da) i november 1999. Opportunt glemt er også de protestene mange minoriteter stod sammen om da KRL-faget ble innført - i "Foreldreaksjonen for religionsfrihet" og "Aksjon livssynsfrihet i skolen".

Miljøet rundt KrF sparer seg heller ikke for vulgariteter som påstander om at Human-Etisk Forbund ønsker kristendommen helt ut av skolene (KrFU-leder Kjell Inge Ropstad i Agderposten 8. februar).

Jøder i Oslo har i årevis samlet seg grytidlig om morgenen 17. mai ved bysten av Henrik Wergeland i en gravlund i hovedstaden. Bysten er en gave fra jøder i utlandet som selv ikke fikk innreisetillatelse til Norge da bysten skulle avdukes - fordi de var jøder. Forbudet mot at jøder skulle ha oppholdstillatelse i Norge er også et uttrykk for hva den kristne kulturarven har betydd i norsk samfunnsliv. Gaven er en takk til Wergeland som stod opp for at jødene skulle bli behandlet som alle andre i Norge.

Religionsfriheten kom sent til Norge. Den kom etter lang kamp - ikke minst ført av Wergeland og kristne som stod utenfor den norske, fremdeles statlige kirken. Men det norske samfunnet har et stykke igjen før lovprisning av mangfoldet og Wergeland vil virke ekte på de fleste av oss som betrakter seg som livssynsminoriteter.

Først må stoltenbergregjeringen sørge for et obligatorisk religionsfag og læremidler som er utslag av en religionsvitenskapelig tilnærming, kvantitativ og kvalitativ likeverd mellom religioner - og ikke et resultat av teologisk begeistring og uforholdsmessig stor vekt på kristendommen. For øvrig skal den kristne kulturarven selvsagt prege elevers kunnskapstilegnelse i norsk-, samfunns- og historiefagene.

Når vi måtte få et ekte, felles religionsfag, når kristne formålsparagrafer blir erstattet av inkluderende formuleringer og statskirkeordningen er avskaffet - først da vil ønsket om å skape "gjensidig respekt for ulikhet og ulike meninger" slik det er formulert for Mangfoldsåret 2008 - få troverdighet.

Først da kan vi også slå oss på brystet og si at vi har lært av Wergelands innsats for religiøs toleranse.