La kirken være kirke, og la skolen være skole

- Skolen er for alle, men ikke alle er lutheranere. Derfor må vi ta avstand fra ideen om at den lutherske statskirkekristendommen er noe allment, skriver Hans Christian Nes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.11.2009 kl 11:52

Om kort tid fylles den norske statskirkens julegudstjenester med skoleelever. De siste årene har enkelte skoleledere begynt å problematisere at skolen tar barna til kirken for å tjene gud. Kan foreldre forvente at skolen skal ta barna med på religionsutøvelse? Kan kommunene forvente at lærerne deltar i gudstjeneste som del av sin yrkesutøvelse, samtidig som det debatteres forbud mot bruk av religiøse symboler for offentlige tjenestemenn?

I fjor ble det gjennomført juleavslutning i Sand kirke i Nord-Odal. Visstnok uten religiøse innslag og forkynnende innhold, men med elever som bidro med sanger, musikk og tekstlesning. Den lokale soknepresten, Arne Løfsgård, beskrev det hele som en "skinngudstjeneste", og gjorde det klart at menigheten ikke vil gå på akkord med gudstjenestens innhold en gang til.

Ifølge medieomtalen av denne saken var det høy temperatur i den lokale debatten, og pådriverne for det verdslige julearrangementet i kirken var blant annet kommunens oppvekstleder. I ettertid har det lokale arbeiderpartilaget gjort det klart at de støtter sognepresten i at han har rett til å bestemme gudstjenestens innhold. "Vi kan ikke bestemme innholdet i gudstjenesten, og jeg ser på kirkebesøket før jul som en kulturtradisjon», uttalte leder Trond Nesset i Nord-Odal Ap.

Forståelsen av gudstjenester som en kulturtradisjon deles av Utdanningsdirektoratet. De skriver i et rundskriv at skolegudstjenester kan gjennomføres som en del av den generelle kultur - og tradisjonsformidling. Religionsutøvelse er redusert til en kulturell aktivitet i det sekulære samfunn. Derfor arrangerer både høyskoler, videregående skoler og grunnskolen julegudstjenester. På Høyskolen i Oslo, som profilerer seg som en flerkulturell høyskole, er sågar lærerstudenter som tar musikkfaget pålagt å synge ved julegudstjenesten som høyskolen deltar i.

Kirken er under press om å tilpasse sin religionsutøvelse slik at den blir spiselig for folk flest. Vekk med alt som smaker av tydelig forkynnelse synes å være kravet. Er kirkens ledelse bekvem med denne utviklingen? Hvis ikke bør kirken være tydelig på hva en gudstjeneste er, og politikere, skoleadministrasjon og skoleledere bør slutte å redusere religionsutøvelse til kultur og tradisjon. Først da kan vi få en reell debatt om religionens plass i skolen. I dag er det nemlig forbud mot forkynnelse i skolefagene, men tillatt med skolegudstjenester så lenge de ikke er direkte koblet til skolens fag. En logikk man må være skolebyråkrat for å forstå.

For hva er egentlig en gudstjeneste? Kirken selv sier at "Gudstjenesten er altså ikke noe man overværer, hører på eller er tilstede ved. Det er noe man gjør. I gudstjenesten utfører menigheten det allmenne prestedømme (1 Pet2,9), som er å bære seg selv fram i bønn og lovsang, (Rom 12,1). Men i liturgien møter også Gud oss. Han taler gjennom sitt ord og han kommer til oss i sakramentene. Denne vekslingen mellom menighetens henvendelse til Gud og Guds henvendelse til menigheten er det som skaper spenning og driv i liturgien."

Religion har mange dimensjoner. For å utvikle forståelse og innsikt i hva religion dypere sett dreier seg om, mener kirken at man må få inn opplevelsesaspektet. Derfor holder det ikke med et kunnskapsbasert religionsfag der barna lærer om religion. Noe mangler i skolen, og kirken tilbyr det skolens lærere ikke kan bidra med. Høstgudstjenester, fredsgudstjenester i forbindelse med FN dagen, julegudstjenester, påskegudstjenester, 17. mai gudstjeneste og gudstjeneste ved sommeravslutning. I tillegg tilbys bibelvandinger, bibelutdeling med boller og brus, og konfirmasjonsundervisning i skoletiden. Listen er lang.

Kirken kjemper en helt legitim kamp for å opprettholde tilbud om religionsutøvelse til flest mulig barn. Til det arbeidet har et raust storting i år innvilget 170 millioner kroner til trosopplæring i kirkens regi. En viktig begrunnelse for trosopplæringsreformen er nettopp at skolen ikke lenger er en arena for kirkens dåpsopplæring.

Men det er skolens ansvar å takke nei til en ivrig misjonerende kirke. Skolen er for alle, men ikke alle er lutheranere. Derfor må skolefolket ta avstand fra ideen om at den lutherske statskirkekristendommen er noe allment, nærmest på tvers av alle livssyn. Dette var Gudmund Hernes sitt prosjekt med innføringen av KRL faget i 1997. Han så på kristendommen som limet i den pluralistiske samfunnsveven. Det er den ikke. Statskirken er et trossamfunn blant mange, og må behandles som en av mange interessegrupper som vil påvirke barna.

Hans Christian Nes er skolerådgiver i Human-Etisk Forbund

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...