KrFs giftige verdikamp

Publisert 22.1.2008 4. februar går fristen for å levere høringssvar til Regjeringens forslag til endringer i KRL-faget i opplæringsloven ut. Rundt om...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2008 kl 12:53


Publisert 22.1.2008

4. februar går fristen for å levere høringssvar til Regjeringens forslag til endringer i KRL-faget i opplæringsloven ut. Rundt omkring i landet er knivene kvesset, og især i KrFs kjerneområder sør og vest i landet er det mobilisert til kamp - i leserinnlegg på leserinnlegg, i pressemeldinger, i kommunestyresaler, i debattmøter og i avisintervjuer. Og det er ikke en hvilken som helst kamp det er snakk om, men selve storslaget for å slå tilbake Regjeringens forsøk på "å radere ut vår tusenårige historie".

Allerede da forslaget fra regjeringen ble lagt fram i begynnelsen av desember, var KrFs nestleder Dagrun Eriksen ute og hisset massene til dåd: "Regjeringen foreslår rasering av KRL-faget slik at det skal være i tråd med Sosialistisk Venstrepartis program. Regjeringen raderer nå ut vår kristne kulturarv i skolen, skritt for skritt", meldte hun i en pressemelding.

Og det var øyensynlig ingen følelsemessig glipp i et overilt øyeblikket, for nettopp denne strategien har KrF stått hardt på videre. Dagfinn Høybråten har for eksempel fulgt opp med uttalelser om de "dramatiske endringer i KRL-faget som vil svekke det kristne verdigrunnlaget i skolen", partiets lokalpolitikere uttrykker høylydte bekymringer for det at det nå "ikke lenger skal tas hensyn til den kristne kulturarven" og det at "kristne verdier gis så liten plass i skolen" eller sågar at "regjeringens forslag til ny lovtekst utraderer kristendommen og referansen til vår tusenårige kristne kulturarv".

At regjeringen nå prøver å finne en måte å etterleve Den europeiske menneskerettskonvensjonens krav om at obligatorisk undervisning skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, er farlig:

"Det er et feilspor å ville erstatte denne verdiformidlingen med en slags nøytral informasjon hvor alt er like gyldig. For, der alt er like gyldig, blir fort alt likegyldig," heter det fra KrF om både revidert formålsparagraf og KRL-endringer.

Voila! Med denne stadig gjentatte floskelen har partiet klart å stemple tilhengere av livssynsnøytral verdiformidling som verdinøytrale relativister som synes alt er greit.

Bekymrede leserinnlegg i landets lokalaviser viser at partiet har lyktes i å spre skrekken utover det ganske land, og til og med teologer uttrykker bekymring for at endringene kan innebære at religion forvises til det private rom og at kristendommen havner "i skammekroken som en arv vi helst vil fornekte."

Nylig gikk Hå kommune i Rogaland inn for så drastiske virkemidler som sivil ulydighet mot endringene i KRL-faget. Med åtte mot én stemme har formannskapet i kommunen vedtatt at kommunen skal beholde "det gamle KRL-faget" uansett. En rekke andre KrF-ordførere i Rogaland gir sin støtte til Hå kommunes tiltak.

Og ikke minst nører KrFs kamphandlinger opp under frykten som finnes i store deler av regjeringspartiet Senterpartiets lokale partiapparat.

Utfra språkbruken fra KrF skulle man tro det er planlagt omfattende endringer i KRL-faget, så la oss rekapitulere de konkrete forslagene til endringer:

Kort oppsummert la kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell i begynnelsen av desember fram forslag om at navnet på faget endres fra KRL (Kristendom, religion og livssynskunnskap) til RLE (Religion, livssyn og etikk), at formuleringene i lovbestemmelsen som peker på "grundig kjennskap til bibelen og til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn", og den spesifikke nevninga av kristendom fjernes. Lovparagrafen blir således hørende mer livssynsnøytral ut enn den gjør nå på et formelt plan, mens tolkningen fra kristen-bekymret hold - med KrF i spissen - legger dette ut som at bibel og kristendom fjernes fra faget også reelt sett.

Solhjell signaliserte også at det vil komme endringer i læreplanen, nemlig at dagens bestemmelse om prosentfordeling av mengde mellom de ulike hovedområdene tas bort. Noe som kan høres skremmende ut i et kristent perspektiv, men det heter ganske så klart i høringsnotatet fra regjeringen at "Det vil gå fram av læreplanen at den, grunngitt med det kristendommen har hatt å seie historisk og som kulturarv, skal ha meir stoff om kristendommen enn om andre religionar og livssyn, utan at det er kvalitative skilnader."

Utover endring i prosentfordelingen er det uklart hva slags læreplanendringer som vil komme, og hvor reelle de endringene vil være.

For i høringsbrevet fra departementet understrekes det også at "framlegget i liten grad [har] økonomiske konsekvensar". Og statssekretær Lisbeth Rugtvedt har flere ganger i debatter uttalt at "vi får i hovedsak det samme faget som før. Det vi gjør i denne omgangen, er å bringe faget i tråd med det domstolen i Strasbourg krever. Vi gjør ingen omfattende ting på læreplanen nå. Vi gjør det som er strengt juridisk nødvendig." Det skal ikke engang være nødvendig med nye læremidler.

Disse små grepene - som det kan diskuteres om virkelig er å etterleve dommen fra Strasbourg - innebærer altså ifølge KrF en total rasering av kristendom og vår kulturarv (= kristendom).

Med sin skremselspropaganda driver KrF en giftig verdikamp, hvor partiets lansedragere stempler en kristendomsfiendtlig agenda på sine motstandere. KrF klarer å innbille folk at både HEF og kunnskapsministeren - enten som følge av antikristelige holdninger eller misforstått toleranse for innvandrere - vil renske kristendommen ut av skolen slik at den oppvoksende generasjon skal slippe å høre om kristendommens innhold og betydning i Norge.

Fra et sekulært ståsted er det å håpe at endringene i KRL-faget vil gi et mer objektivt, kritisk og pluralistisk religionsfag - som tar hensyn til at kristendommen ikke er sannhet for alle barn og foreldre - med mye og god kunnskap om kristendommens opprinnelse, utvikling og betydning for norsk og europeisk historie og samtid, både som tro, verdisyn, kultur og maktfaktor. Og som også går inn på andre religioner og livssyn utfra tilsvarende premisser, men selvsagt ikke i like stor grad, og til sammen gir norske barn forståelse og innsikt i den rolle religioner og livssyn spiller i samfunnene våre.

Selve trosopplæringen av kristne barn kan Den norske kirke ta seg av; det har kirka nå fått 150 millioner kroner årlig for å gjennomføre.

Men stortrommedundringen KrF bedriver har nok sin effekt. Mens store deler av den sekulære befolkningen rister lattermildt på hodet av partiets argumentasjon, har de større gjennomslag ute blant kristenfolk som i større grad biter på KrFs skremmebilde av de kulturarv-raserende sekularistene.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...