– Skal ein skriva om krigen i Syria treng ein solid doser av sunn skepsis, og ein bør utstyra seg med bøtter og spann av kjeldekritikk, skriv Øyvind Strømmen. Bildet syner britiske frivillige i International Freedom Battalion (IFB) i Rojava, Syria. Foto: Wikipedia commons@Eit ukjend IFB-medlem

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

– At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

KOMMENTAR: For ei tid sidan – i samband med at eit av partiet Raudt sine lokallag i Trondheim inviterte Kari A. Jaquesson til ein paneldiskusjon om kva ein skal meina om Syria – påpeika eg at Jaquesson har skrive mykje rart, og at ho blant anna har vidareformidla stoff frå den konspirasjonsteoretiske nettstaden Veterans Today, skrive av ein skribent som er open antisemitt. Eg synte samstundes til fleire andre døme på kva ho har skrive og vidareformidla i sosiale media.

Fleire våpendragarar for Jaquesson dukka opp. Eg vart blant anna fortalt at det å syna til kva og kven ho har lenkja til er «guilt by association».

Ein kar skreiv: «Konspiratoriker er blitt et hendig slagord for å avvæpne meningsmotstandere, men er det egentlig så farlig med konspirasjonsteorier?».

Han la til: «Myndighetene forteller oss jo ikke hva som foregår bak kulissene, så da må vi da vel for pokker få lov å diskutere det med hensikt å finne ut av det, uten å bli utsatt for personlig sjikane? Denne trenden er bare latterlig, folk burde vite bedre enn å være maktas nyttige idioter».

Og svaret?

Svaret er: Ja. Det er farleg med konspirasjonsteoriar. Det er det av fleire årsaker.

Sjukdomstrekk

For det fyrste: Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje samfunnskritikk. Dei hemmar samfunnskritikk.

Dei er gjerne eit produkt av avmakt og av mistillit mot det etablerte, men dei fremmer i seg sjølv også både avmakt og mistillit. Avmakt, for kva gjer ein eigentleg i møte med nærast allmektige, men skjulte motstandarar? Mistillit, for kva er det eigentleg ein kan stola på i det heile når ein har kjøpt eit konspirasjonsteoretisk verdsbilete? Om dei lyg til oss om A, lyg dei vel også til oss om B?

At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit samfunnsmessig og politisk sjukdomstrekk. At dei gjer det i trua på at det er konspirasjonsteoriane som er systemkritikk er berre sørgeleg.

Sunn skepsis? Fråverande.

For det andre: Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje sunn skepsis. Dei hemmer sunn skepsis.

På ei reise inn i eit konspirasjonsteoretisk landskap vert det fort klårt at dei gjennomgåande spørsmåla som der vert stilt til den etablerte historia, til «den offisielle versjonen», aldri vert fulgt opp med tilsvarande spørsmål til teoriane ein set fram som alternativ. Istadenfor vert alle sortar tøv vidareformidla, gjerne i form av å «berre stilla spørsmål».

Ei nyleg Twitter-melding frå Jaquesson er eit godt døme. I den lenkjer ho til ein artikkel og fremmer ei hypotese, berre som eit samtaletema sjølvsagt, berre som noko å grunna over: Var det Israel som drepte JFK og RFK? Kjeldekritikk? Fråverande. Logiske spørsmål? Fråverande. Sunn skepsis? Fråverande.

Bakvendtland

Sist fekk eg kritikk for å ikkje snakka om Syria, så her kjem poenget: Skal ein skriva om krigen i Syria treng ein solid doser av sunn skepsis, og ein bør utstyra seg med bøtter og spann av kjeldekritikk. Gjer ein det, vil ein framleis kunna stilla spørsmål ved vestlege land si rolle, men det vert samstundes vanskelegare å svelgja både russisk propaganda og propaganda frå Assad-regimet.

Problemet er at ein, om ein reiser langt nok inn i eit konspirasjonsteoretisk tankeunivers, reiser inn i Bakvendtland, der aust er vest, der fem og to er ni, men ikkje minst: der alt kan gå an. Om ein er turist i universet, kan det vera fascinerande, underhaldande, til og med morosamt. Det er ikkje utan grunn at konspirasjonsteoretiske førestillingar er ein del av byggverket for mange gode bøker og TV-seriar.

Men om ein vert fastbuande har ein slått seg ned i ein røyndom der sjølve røyndomen ikkje finst, alt er lag på lag med løgner, inga hending er for stor eller for lita til at ein skal stilla spørsmål ved den offisielle versjonen. Å jakta på sanninga i ei slik verd handlar ikkje lenger om å finna fakta, istadenfor handlar det om fiendebilete.

Og i dei fiendebileta dukkar Israel påfallande ofte opp, og ikkje berre Israel, men jødane. Andre opptrer og: Hos nokre er det USA. Hos nokre er det muslimane. Hos nokre er det folka i nabolandet, eller dei i nabolandsbyen.

Konspirasjonsteoriar drep

For det tredje: Konspirasjonsteoriar drep.

Dei er ofte ein ingrediens i ekstreme ideologiar, ofte ein del av hatretorikk, ofte å finna i terroristar sitt verdsbilete. Konspirasjonsteoriar har stått sentralt i folkemord. Dei har vorte nytta for å forsvara dei verste brotsverk. Historia er full av døme. Det gjer sjølvsagt ikkje at den enkelte konspirasjonsteoretikar er farleg. Det kan vera harmlaust å tru på sjølv dei mest spinnville teoriar, i det minste harmlaust for alle andre enn deg sjølv.

Men for diagnosa speler det ei rolle, for dette fortel oss at konspirasjonsteoriar er ei samfunnsgift. Det er ei gift som sporar samfunnsdebatten av, som hemmar samfunnskritikk, som øydar systemkritikk, og som legg til rett for både avmakt, mistillit og hat. Og det er ei gift som gjer propagandamakarane sin jobb enklare.

Først publisert på Strømmen sin Facebook-profil.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...