Kan vi hvile nå?

Tekst: Jens Brun-Pedersen Publisert: 11.4.2008 "Historisk" kalles avtalen sju partier på Stortinget har klart å enes om når det gjelder forholdet mel...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.04.2008 kl 12:26

Tekst: Jens Brun-Pedersen
Publisert: 11.4.2008

"Historisk" kalles avtalen sju partier på Stortinget har klart å enes om når det gjelder forholdet mellom staten og Den norske kirken. Human-Etisk Forbund har valgt å være storsinnet; forbundet har berømmet det politiske håndverket som har ført til kompromisset og påpekt det faktum at vi er kommet mange skritt videre mot et endelig skille.

Vi bør heller ikke underslå at forbundet selv, gjennom flere tiår med hardnakket argumentasjon for et skille, har bidratt til at politikere er kommet dit de er i dag. Levi Fragell startet sin "Aksjon mot statskirke" for 38 år siden. Når ingen andre påpeker HEFs betydning på dette området, får vi gjøre det selv.

Kan vi nå lene oss tilbake og ta en velfortjent hvil?

Dessverre. Så lenge § 16 i Grunnloven skal lyde som følger, kan vi ikke det:

"... Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om den Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje".

Vi bør ikke gi oss så lenge ett bestemt trossamfunn fortsatt har særskilt forankring i Grunnloven og så lenge biskoper, proster og prester er statstjenestemenn. Vi bør dessuten utsette smellene fra flasker med musserende innhold inntil den dagen gravferdsforvaltningen overlates til samtlige kommuner i landet - og vi ser de nøytrale seremonilokalene som nå loves i kommune-Norge.

Vi kan ikke innta hengekøyene før vi får fjernet denne delen av den nye - og absolutt forbedrede - § 2 i Grunnloven: "Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv." Dette er en tvetydig og tilbakeskuende formulering som burde være unødvendig når neste setning lyder - mer framtidsrettet: "Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne".

At en arv skal utgjøre et verdigrunnlag er i seg selv en kuriositet. Særlig når denne arven består av en serie standpunkter og verditolkninger som i høyeste grad har forsinket vår sivilisasjonsutvikling. Formuleringen er åpenbart et fotavtrykk etter Kristelig Folkepartis bevegelser i kompromissarbeidet.

Nå når kristne og humanistiske verdier også går igjen i forslaget til nye formålsparagrafer i offentlig skoler og barnehager, er det bare et spørsmål om tid før KrF selv begynner å kalle seg et kristenhumanistisk parti. Motviljen mot at medlemmer i Human-Etisk Forbund kaller seg humanister, vil parallelt bli intensivert.

Når biskop Ernst Oddvar Baasland i sin hilsningstale som gjest under vår store 50-års feiring i Oslo rådhus tillater seg å refse forbundet for å bruke betegnelsen, kan vi bare ane hva som nå vil komme fra øvrige paternalistiske majoritetsrepresentanter.

Mitt håp er at dette nye offentlige mantraet vil sette fart i vårt arbeid med å endre navn på forbundet. Erobring av begrepet bør prioriteres framover. Imens håper jeg de lærde i landet vil problematisere og utrede tvetydigheten i "kristen og humanistisk".

Religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland har jo allerede startet med en vulgaritet, presentert i både Aftenposten og i det nyåndelige organet Klassekampen, der hun med stor faglig tyngde hevder at humanismen vi står for ikke er noe annet enn "kristendommen minus gudstro". Verdier oppstod selvfølgelig først med Jesus. Athen og Rom levde som kjent i totalt mørke.

Tillat meg: Når vi nå har fått bekreftet noe vi har hatt mistanke om lenge, at Kong Harald, i likhet med svenskekongen, har skapt vanskeligheter for politikerne med å insistere på fortsatt pliktmedlemskap i kirka, bør kanskje det kommende landsmøtet i HEF vurdere å gå inn for republikk? Uansett, Kongens intervenering gjør at den nye Grunnlovens § 4 stikker seg ut som et fremmedlegeme i nyordningen: "Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion." På den annen side, det er ikke forbud mot selvpisking i vårt land, så vidt jeg vet.

La oss ta en ørliten hvilepause og glede oss over Den norske kirke som snart vil få lov til selv å velge sine proster og bisper. Det vil si, så snart de ordner demokratiet sitt slik Senterpartiet ønsker det.

Imens skal jeg konsentrere meg med å overse følgende takk jeg nettopp mottok fra en navngitt "aktiv kirkegjenger", formidlet i en privat e-post som en kommentar til min nylige kronikk i Dagbladet der det ble uttrykt full støtte til Dnk´s rett til selv å styre i eget hus: "Og er det noe du ikke er opptatt av, så er det kirkens velbefinnende."

Mohammad Usman Rana skulle bare visst hva sekulære ekstremister blir utsatt for - fra gudfryktige.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...