Den planlangte moskeen som har skapt så mye oppstyr i USA skal ligge to kvartaler unna stedet der Twin Towers stod.

Islamdebattens lakmustest

- Motstanden mot moskeen på nedre Manhattan er krenkende. Den krenker en helt sentral vestlig verdi, nemlig religionsfriheten.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.08.2010 kl 13:31

Har du noen gang hørt om Mohammad Salman Hamdani? Antagelig ikke. La meg fortelle deg litt mer om ham. Hamdani ble født i Karachi i Pakistan. Han flyttet til USA da han var knappe 13 måneder gammel. 22 år senere levde han et travelt liv. Han var kadett i New York-politiet, men også labarbeider på Rockefeller University og ambulansesjåfør på deltid. Han spilte amerikansk fotball. Og han var troende muslim.

Morgenen 11. september dro Salman hjemmefra. Etter å ha tatt toget forsvant han. Senere ble familien hans avhørt av FBI. Han ble mistenkt for å være en av terroristene. Men Salman var ikke terrorist. Han hadde hørt om angrepene på tvillingtårnene, skyndet seg til åstedet og deltok som frivillig. Syv måneder senere ble levningene hans identifisert. Mohammed Salman Hamdani ble drept da tvillingtårnene falt. Han var en av terroristenes ofre.

Har du hørt om Minuro Yamasaki? Yamasaki var japansk-amerikaner. Yamasaki ble født i USA i 1912. Han var det som på japansk kalles en nisei, en andregenerasjons innvandrer. Han ble ikke internert under andre verdenskrig, men 110.000 japansk-amerikanere var mindre heldige.

I dag er Minuro Yamasaki stort sett kjent for en ting. Han var arkitekten bak World Trade Center. I arbeidet hentet han inspirasjon fra den islamske verden. - Det er ironisk, sier arkitekturprofessor Nezar Al Sayyad ved universitetet i Berkeley i et intervju med San Fransisco Chronicle, og viser til at terroristene forstod World Trade Centre som et symbol på vestlig pengemakt.

Dette er historier om Amerika, et Amerika der «amerikaner» er noe du kan være helt uavhengig av hvor du ble født, uavhengig av etnisitet, uavhengig av religion. Minuro Yamasaki arbeidet seg opp på en måte som leder tankene hen mot den «amerikanske drømmen». Hamdani nevnes ved navn i Patriot Act. Som en vaskeekte, amerikansk helt.

Det har snart gått ti år siden terrorangrepet 11. september 2001. En gruppe muslimer ønsker å bygge et nytt forsamlingshus to kvartaler unna Ground Zero - stedet der World Trade Centre en gang stod. Huset skal være på tretten etasjer. Det skal inneholde et auditorium, et sportssenter, en basketballbane, en bokhandel, lokaler for kokkekurs, og - altså - en moské. Det siste er forsåvidt ikke noe nytt. Huset som står der i dag benyttes allerede som bønnelokale av muslimer. Likevel har planene ført til baluba i Amerika.

President Barack Obama har måttet gå ut og si hva han mener. Han sa: - Muslimer har rett til å praktisere sin religion, akkurat som alle andre i dette landet. Det inkluderer også retten til å bygge et bønnelokale og et samfunnshus på privat eiendom i nedre Manhattan.

Hva annet skulle Obama si, tenker du kanskje? Skulle han mene at muslimer ikke har lov til å praktisere religionen sin? Skulle han sette til side privat eiendomsrett? Skulle han avskaffe religionsfriheten i en del av New York?

Bloggeren Pamela Geller synes nok at han burde det. Hun har startet en kampanje mot det hun kaller en megamoské, en kampanje som snart ble hypet av New York Post-skribenten Andrea Peyser, og som senere har fått støtte, i større og mindre grad, fra en rekke prominente republikanere: John McCain, Sarah Palin, Tim Pawlenty, Newt Gingrich, Rudy Giuliani. Andre har også slengt seg på, fra nederlandske Geert Wilders til kommentatoren Andrew Breitbart og demokratiske politikere som Howard Dean. Geller har klart å sette agendaen i amerikansk politikk.

Ja, til og med på norske nettfora foregår det hissige debatter om et samfunnshus på Manhattan, med snakkepunkter som høres ut som de er tatt direkte fra Gellers blogg. At Geller er sprøere enn et knekkebrød og blant annet har hintet om at Obama må ha støttet terroristene som stod bak 11. september og spredt påstander om at hans egentlige far var Malcolm X, ville kanskje vært bedre å forbigå i stillhet. Men det forteller at noe er råttent i the United States of America. Og det forteller at noe er råttent i internettdebatter om islam. IT-alderen har avlet sine egne brunskjorter.

Noen vil gjerne mene at det er uklokt av muslimer å bygge et stort samfunnshus like om hjørnet fra Ground Zero. At det er skikkelig teit. Et sentralt argument fra flere av de mer moderate kritikerne har vært at dette er krenkende, at det er en fornærmelse mot ofrene for det som utvilsomt var islamistisk motivert terrorisme.

Krenkende? Hvor har vi hørt dèt før? Er det ikke som tatt ut av manus til muslimske grupper som har hevdet at det ene eller det andre er «krenkende», og som har fremført det som et argument i seg selv? Har ikke svaret vært at ytringsfrihet handler også om nettopp retten til å krenke? Gjelder ikke det også for religionsfriheten?

Jeg kan være enig i at krenkelser har liten verdi i seg selv. Jeg har sett mange Muhammed-karikaturer som jeg bare har syntes var dumme, og som jeg synes både tegnere og redaktører kunne spart seg for. Men det sentrale er: De hadde all rett til å mene noe annet enn meg. De hadde all rett til å gjøre som de gjorde. Det kunne sikkert også vært smart av utbyggeren å velge et annet sted enn tomten et par steiknast fra Ground Zero til å bygge et trettenetasjers islamsk forsamlingshus. Men retten har de på sin side.

Dessuten - siden vi snakker om krenkelser. Er ikke den motstanden mot privat eiendomsrett og mot religionsfrihet som en rekke prominente amerikanske politikere og opinionsdannere nå legger for dagen nettopp en krenkelse? - Amerika ble grunnlagt med ideen om religiøs frihet og motstanden mot kultursenteret er anti-amerikansk, sier Salman Hamdanis mor, Talat Hamdani, i et intervju.

- Den er uetisk, legger hun til.

Hun har rett. Det spiller ingen rolle hvem som blir krenket. Denne saken er en lakmustest. Den vil vise forskjellen på de islamkritikerne som er opptatt av å forsvare sekulære menneskerettighetsidealer, "vestlige verdier" som de gjerne kalles, og de islamkritikerne som bruker de samme idealene og verdiene som et skalkeskjul for hat, fremmedfrykt og rasisme. Valget er enkelt. Du kan forsvare religionsfriheten, en sentral "vestlig verdi". Eller du kan la være.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...