Publisert 5.2.2007

31. januar stiftet humanistiske sosialdemokrater i Englands Labour Party sin egen organisasjon. Stiftelsesmøtet ble holdt i Parlamentet. Organisasjonen har allerede sin egen hjemmeside på Internett, med spennende bidrag av "humanister og andre med et verdslig livssyn", som web-redaktøren skriver.

Jeg antar at Humanistiske sosialdemokrater i Norge vil opprette kontakt med sine britiske meningsfeller, eventuelt også med andre grupper med samme agenda i et Europa hvor religiøse grupperinger nå søker forkjørsrett for sitt livssyn både i partiprogram og i nasjonal og overnasjonal lovgivning.

Det humanistiske livssyn er i seg selv hverken sosialdemokratisk, liberalistisk eller "konservativt", men det kan inspirere til rasjonelle og humane programposter i alle partier. Humanismen er nemlig et verdslig livssyn. Det er livet her og nå og verden vi lever i som er humanismens arena. Humanistene i det britiske arbeiderpartiet definerer sitt livssyn slik: "Humanismen er troen på at vi kan leve gode liv uten religion eller overtro."

Det er denne sekulære og rasjonelle agenda som har fått kristne ledere på alle kontinenter til å distansere seg fra humanismen. En del idehistorikere og liberale kristne mener at det er Human-Etisk Forbund som har "funnet på" å bruke humanisme som en ikke-religiøs betegnelse, og ser bort fra at internasjonale størrelser som Karl Marx og Jean Paul Sartre skrev om humanismen som et sekulært livssyn lenge før Human-Etisk Forbund ble stiftet.

Man kan unnskylde at de som nå grunnløst anklager Human-Etisk Forbund for "begreps-tyveri" ikke kjenner 1800-talls- filosofer som tyskeren Arnold Ruge, dansken Gabriel Sibbern eller Det Humanistiske Manifest fra 1933 (signert av flere av USAs fremste tenkere). Men det lite rosverdig å la sin egen kunnskapsløshet bidra til fornektelse av andres livsynsidentitet.

Det er vanskelig å akseptere at man i Norge først og fremst må gå til de internasjonalt orienterte frikirkene og andre som kaller seg "personlig kristne", for å få respekt og anerkjennelse for at humanisme også er et livssyn. (Som riktignok i deres øyne er en tragisk villfarelse, noe som er kommet til uttrykk i en lang rekke skrifter om humanismen.)

Human-Etisk Forbund har aldri protestert mot at akademikere, humanitære organisasjoner eller kristne bruker humanisme som betegnelse på visse fag, tradisjoner eller holdninger. Etter at selve ordet humanisme stod på trykk første gang i 1808, er det uten tvil blitt brukt på ulikt vis. Men millioner av mennesker rundt i verden har valgt ordet som navnet på sitt livssyn - i samsvar med den definisjon som er mest vanlig i internasjonale ordbøker og leksika.

Nicolas Walter, som har skrevet den eneste språkhistoriske utredning om ordet humanisme, konkluderer slik: "In the end Humanism became the generic term for the whole freethought movement" (London 1997). Human-Etisk Forbund er en del av denne "fritenkerbevegelsen", og vi er stolte av vårt familienavn, humanisme. At deler av den europeiske arbeiderbevegelse nå bekrefter denne forståelse, burde være en tankevekker for mange.