Høvding Isaac har vært i himmelen

#Øyvind Strømmen bor i en liten vestlandskommune. Han er skribent og selvstendig næringsdrivende. Ifølge ham selv har han brukt altfor mye tid på å le...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2007 kl 09:05

Øyvind Strømmen bor i en liten vestlandskommune. Han er skribent og selvstendig næringsdrivende. Ifølge ham selv har han brukt altfor mye tid på å lese bøker om religion og politikk.

Publisert: 14.12.2007

For ikke lenge siden leste jeg en donaldhistorie der onkel Skrue kræsjlander på en avsidesliggende øy. Der faller han ned i en vulkan, og mens han ramler nedover puster han inn en mystisk gass som gjør ham mikroskopisk i størrelse.

Da han senere kommer til seg selv igjen er han omgitt av øyas lokalbefolkning, en gruppe raringer som er overbeviste om at Skrue er en Gud som har tatt steget ned fra himmelen for å hjelpe dem. Lykketiøringen, som selvsagt ikke har krympet, har for dem blitt en gigantisk lykkeamulett. Endelig har hellet snudd. Selvsagt blir Skrue etterhvert stor igjen, og han drar tilbake til Andeby. Likevel velger han sympatisk nok å komme tilbake med diverse godsaker til de små vulkanboerne.

"Våre historier er bedre enn dine?". Yeah, right. Absurd nok er donaldhistorien basert på en virkelig historie. Og med unntak av den mystiske mikrogassen er virkeligheten kanskje enda rarere.

På øyen Tanna, som ligger i Stillehavet, ble lokalbefolkningen under andre verdenskrig mektig imponert over de "besøkende" amerikanerne. Amerikanerne hadde nemlig med seg all slags kule greier. Dessuten var de åpenbart mektige. Men en dag var krigen over og gjestene pakket sammen tingene sine og dro.

En del av lokalbefolkningen nådde en konklusjon som egentlig ikke var helt urimelig: disse fremmedfolka måtte være en eller annen form for guder. Og som guder flest måtte de en dag komme tilbake - med mer stæsj.

Gudene ble personifisert i en slags amerikansk messias: John Frum. De troende feirer visstnok fremdeles John Frums dag i midten av februar. Da samler de seg, utfører et religiøst rituale basert på militær oppførsel og ærer denne mystiske John.

En skribent fra Smithsonian Magazine besøkte Tanna ble forklart hvorfor: "John lovde at han skulle komme med flylass og skipslass med cargo til oss dersom vi tilba ham - radioer, tv-er, biler, båter, klokker, isbokser, medisin, Coca-Cola og mange andre fantastiske ting".

Synes du dette låter tåpelig? Før du avfeier johnfrumismen helt er det verdt å få med seg at en av de lokale høvdingene, Isaac, faktisk beviselig har vært i Himmelen - som i dette tilfellet er USA. Hvor mange andre religiøse kan skryte over det?

Likevel har nok de fleste av de troende på Tanna ikke sett mye til de lovede gavene. John Frum har heller ikke kommet tilbake, selv om en del forteller at de har sett ham - gjerne mens de har vært ruset på det lokale favorittrusmiddelet, KAVA.

Men likevel har det ikke blitt så mange gavene på de troende på Tanna, og John Frum har ikke kommet tilbake, selv om enkelte forteller at de har sett ham. De har stort sett vært ruset på det lokale favorittrusmiddelet, kava-planten. Så, hvorfor eksisterer denne merkelige religiøse gruppen enda? Smithsonian-journalisten spurte høvding Isaac det samme spørsmålet: - Hvorfor har dere fremdeles tro på John Frum.

Høvdingens svar? - Dere kristne har ventet i to tusen år på at Jesus skal komme tilbake til jorden. Og dere har ikke gitt opp håpet.

Jeg ser for meg en hel del smilende ateister nå. Bare husk på å være snille barn. Hvis ikke kan dere ikke regne med at julenissen leverer Richard Dawkins under juletreet.

Er ikke forestillingen om den snille skjeggete karen som leverer gaver også en slags cargokult? Med både tv-er og Coca Cola som viktige ingredienser? Er ikke akkurat denne cargokulten en kult som også mange sekularister dyrker uhemmet?

Historien om høvding Isaac har et par mørkere sider. En ting er at de troende han representerer har vært i blodig konflikt med en annen kult som OGSÅ snakker om John Frum, men som forbyr både utenlandske flagg og all snakk om cargo.

En annen sak er at høvding Isaacs besøk i himmelen slett ikke var så himmelsk. Han var riktignok imponert over rikdommen i Statene, men han ble også overrasket og trist på grunn av all fattigdommen han så blant amerikanerne, og av det han så av våpen, narkotika og forurensning.

- Amerikanerne smiler aldri, forteller høvdingen til Smithsonian-skribenten. - Og derfor virker det som om de tror at døden aldri er langt borte.

Og kanskje er det et godt motto for den forestående julefeiringen: Smil. Man trenger ingen cargokult for å gjøre det.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...