Publisert: 30.11.2007

Nok engang har norsk TV bidratt til oppsiktsvekkende publisitet for helbredelsespredikanten Svein-Magne Pedersen (Faktor/NRK1 25.11.2007 - se dokumentaren her). Nok engang fikk titusener syke se "bevis" for at sykdommer av mange slag kan drives bort ved denne predikantens forbønn.

Dette er klanderverdig av hensyn til dem som nå vil nære urealistiske forventninger til predikantens neste besøk i landsdelen, av hensyn til dem som må forsvare sine TV-publiserte vitnesbyrd i eget lokalmiljø (til tross for knær som igjen begynner å verke og hørsel som likevel vil kreve nye runder hos legen) - og av hensyn til alle dem som satset sin stolthet, ventet tålmodig i kø, og ble kjørt hjem igjen like syke.

Det er vanskelig å forstå at NRK ville sende et slikt program uten at disse risikofaktorer ble tillagt vekt og uten at medisinsk sakkyndige og folk med fagkunnskap innen psykologi, sosialantropologi eller tryllekunst ble bedt om kommentarer.

Jeg har sett programmer både på BBC og flere amerikanske kanaler hvor det samme tema (helbredelse ved bønn) er blitt behandlet journalistisk, men aldri uten at de fantastiske påstander om mirakler er blitt gjenstand for faglig vurdering. Kunne NRK laget et faktaprogram om en "alternativ" universalmedisin mot aids, angina pectoris og leddgikt uten at representanter for helsevesenet fikk et ord med i laget?

Men kan det ikke hende at noen faktisk ble friske, eller i hvert fall friskere, under Pedersens håndspåleggelse?

Jo, håndspåleggere oppnår ofte resultater av sin virksomhet, selv om det aldri er vitenskapelig dokumentert at dette gjelder "alvorlige" sykdommer eller åpenbare fysiske mangler som f. eks. forkrøplete lemmer.

Men ved vurderingen av spektakulære helbredelsesmøter må den positive effekten av suggesjon, lykkerus og fysisk berøring veies mot andre sykes skuffelse og de "hebrededes" senreaksjoner. Bruken av slike møter som bevis for guds eksistens og kristendommens sannhet reiser også spørsmål om intellektuell anstendighet.

Håndspåleggelse er et eldgammelt virkemiddel ved mirakel-kurer, slik det også er blant dagens populære New Age-healere. Det var intet tradisjonsbrudd at Svein-Magne Pedersen hadde sin egen stand på alternativmessa i Tromsø, side om side med kolleger av ulike livssyn - vanligvis kalt heksedoktorer i misjonslitteraturen.

Men det er fristende å spørre hvorfor også kristne forkynnere benytter håndspåleggelse ved forbønn for syke. Hvorfor er den allmektige gud avhengig av at Svein-Magne Pedersen holder om og stryker de sykes hoder og kinn mens han ber? Hvorfor kan ikke bønnen i seg selv utløse miraklet?

Svaret er at predikanter og healere i denne sammenheng baserer seg på nøyaktig samme psykiske og fysiologiske effekter: Såkalt varme hender, berøring av hode, hår, nakke og annen kroppsmassasje utløser velvære-reaksjoner. Slike reaksjoner kan være meget sterke.

Da jeg som næringsdrivende i yngre dager tjente gode penger, gikk jeg til frisøren på Grand og bestilte hodemassaje et par ganger i måneden. Hodepine, muskelsmerter og ryggproblemer forsvant som tåke for sola, for ikke å snakke om effekten det hadde på ubehagelige ettervirkninger av sene kvelder med representasjon på by'n.

Men driver ikke Svein-Magne Pedersen også med forbønn pr. telefon, og proklameres ikke helbredelser i massemøter hvor predikanter ber for tusenvis uten å legge hendene på dem?

Jo, det benyttes en lang rekke metoder av helbredere, som alle proklamerer positive resultater. (Ingen steder i verden er dette dokumentert som overnaturlige hendelser, til tross for løfter om store belønninger.) I denne kommentaren er det imidlertid håndspåleggelse som står i fokus, både fordi det er den mest vanlige praksis og fordi den har en spesiell teologisk status ved at Jesus selv benyttet seg av håndpåleggelse på syke (Markus, 6, 5).

Det er grunn til å anta at virkemiddelet var velkjent blant religiøse mystikere i oldtiden, og det var formodentlig i samsvar med Midt-Østens religiøse kultur at Jesus gav følgende befaling i sin siste samlingsstund med disiplene: "På de syke skal de legge sine hender og de skal bli helbredet." (Markus 16,18.)

Denne parole er med ulik iver blitt fulgt gjennom kirkens historie, men disse Jesu-ord ble selve marsjordren for det kristne trossamfunn som i disse tider feirer 100 år - pinsebevegelsen. Resultatet av disse håndpåleggelser er ifølge den samme bibeltekst "tegn" som "skal følge dem som tror" (Markus 16,17). Eller Troens Bevis som det også heter.