Kristi Himmelfartsdag er en viktig merkedag i kristendommen, og har vært gjenstand for utallige kunstneriske verk. Her utsnitt av den italienske maleren Giotto de Bondones tolkning fra 1305.

Mystisk fravær:

Glemte VG hele Kristi Himmelfart?

Avisen VG, som er så opptatt av kristne nasjonale verdier, utkom i går helt uten referanse til dagen. – Ikke noe sted i avisen ble omtalt at dagen var en kristen høytidsdag av stor betydning for de troende kristne, skriver Knut A. Berg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2013 kl 16:52

Det selvfølgelige følger ikke av seg selv, og det iøynefallende faller en ikke nødvendigvis i øynene.

Den franske Oulipo-forfatteren Georges Perec utga i 1969 romanen «La disparition» (Forsvinninga) om mennesker som lette etter noe man savnet, noe som var borte, uten at man helt klarte å si hva det var. Et par tidlige bokanmeldelser – som ga uttrykk for at det var en interessant stemning i romanen, men uten at de helt skjønte poenget med den – ble stående litt skamfulle tilbake når seinere bokanmeldelser påpekte det faktum at hele boka var skrevet uten en eneste forekomst av bokstaven E.

Avisen Verdens Gang blir sjelden forvekslet med avansert fransk litteratur, men denne ukens torsdags-VG gir den samme kribling over et uspesifisert, mystisk fravær. Hovedoppslaget er spiseforstyrrelser hos en Frp-representant, og det før man har begynt på kamelene i en koalisjonsregjering engang. At Sir Alex Ferguson trekker seg som trener for fotballaget Manchester United dekkes over mange sider. Sol spås framover, så alle vet det vil regne mye. Ellers er det partipolitiske meningsmålinger og tysk valgkamp. Kidnappinger i Cleveland, brosammenbrudd i Trondheim, kamper i Afghanistan og iskrig i Brevik. Dorthe Skappel mener noe, Idol-finalistene regner med å vinne begge to, Melodi Grand Prix og Iron Man III-filmen omtales, og nå skal visst barnetv-programmet «Gråtass» forsøksvis lanseres i Storbritannia.

En vanlig VG-dag fra Alex Ferguson til Massey-Ferguson, for å si det sånn.

Som en del av min daglige dont leser jeg VG, og en rekke andre aviser. Hver dag, dag ut og dag inn. Det er en avis med en klar profil på livssynsområdet: Den er nasjonalkristen, og tenderer til å sette likhetstegn mellom norsk kultur og kristen tro, mellom Den norske kirke og det norske folk. Få aviser har en slik skepsis for et skille mellom stat og kirke, få aviser vil verne slik om kristendommens privilegier i det norske samfunn.

Likevel klarte dette nasjonalfromme organ å utkomme på Kristi Himmelfartsdag med en forhåndslaget hermetisk pakket utgave, nær blottet for nyheter. For om det enn er viktig at barn skal lære seg de ti bud, er «Du skal holde hviledagen hellig» et bud med tøyningskraft. Men det mest bemerkelsesverdige – ikke minst fordi så forferdelig få merket seg det – er at det ikke noe sted i avisen ble omtalt at dagen var en kristen høytidsdag av stor betydning for de troende kristne. Man hadde ikke engang slengt på en geografisk pludreartikkel om Ascension island i dagens anledning.

Kristi Himmelfartsdag feirer at Jesus 40 dager etter å ha gjenoppstått fra de døde, forlater jorden og løfter seg opp i himmelen, og tar plass ved Gud fars immatrielle høyre hånd, hvorfra han på samme måte skal komme tilbake «for å dømme levende og døde». Det er et sentralt element i kristendommen og Den norske kirkes lære, i kristen tro og mytologi, innlemmet i Den Nikeiske og Apostoliske trosbekjennelse.

Uten Kristi himmelfart, ingen Kristi gjenkomst. Uten Krist gjenkomst, ikke noe liv etter døden, ingen Himmel for de salige, fromme VG-lesere, ikke noe Helvete for hedenske og gudløse Dagblad-lesere, unntatt flåttoppslagene.

Fraværet av dette kristne Mysterium fra avisens spalter ville vært et riktig mysterium, hvis det ikke hadde hatt en så selvfølgelig og innlysende løsning: De tenkte ikke på det.

For den kristne tro, den kristne lære, den kristne kultur blir så ofte ivrigst forsvart av de som står fjernest fra den, og vet minst om den.

Attpåtil er jo Kristi Himmelfartsdag, med sitt sin antikke, fysiske Himmel så vanskelig å bruke og tro på. Var det troposfæren, stratosfæren, mesosfæren, termosfæren eller eksosfæren Jesus dro til? Det er langt enklere å bruke dagen til båtpuss enn til problematisk eskatologi. For man kan mistenke at for mange av VGs lesere, som for dens redaksjon, vil fastholdelsen ved ens trosartikler være omvendt proporsjonalt med den tid man bruker til å tenke på dem.

Men neste gang VG forkynner hvor sentral kristendommen og kirken er i Norsk Kultur, så vit at de mener ikke det de sier, de praktiserer ikke det de preker.

Som om det var noe nytt i verden.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...