«Solen og jorden» (Ørnulf Bast). Foto: Arnfinn Pettersen

Et livssyn for dyr med fornuft og moral

Human-Etisk Forbund arrangerer humanistisk konfirmasjon og humanistisk gravferd. Det gir ut et blad som heter Humanist og eier størsteparten av Humanist forlag. Forbundet har til og med utstyrt seg med et humanistmanifest. Men hva mener vi egentlig med humanisme? (7.11.12)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2012 kl 13:30

Humanisme er en betegnelse som kan bety flere ulike ting, også i livssynssammenheng. Det gir for eksempel mening å snakke både om kristen og muslimsk humanisme. Allikevel velger Human-Etisk Forbund, på linje med sine søsterorganisasjoner i en rekke land, å bruke humanisme som betegnelse på sitt eget, sekulære livssyn.

I 2006 formulerte Human-Etisk Forbund Norsk Humanistmanifest 2006. Manifestet var et svar på noen av de utfordringer en sekulær livssynsorganisasjon, som ikke har noen hellige skrifter å forholde seg til, står overfor. Det er ikke en eviggyldig tekst eller en trosbekjennelse man må slutte seg til for å kunne være medlem av forbundet. Det er ganske enkelt det man på et gitt tidspunkt ble enige om var den best mulige formuleringen av livssynets innhold.

Annet avsnitt i manifestet begynner: «Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet.» Her oppsummeres de tre delene som det er vanlig å si til sammen utgjør et livssyn: en virkelighetsforståelse, en etikk og et menneskesyn. Disse tre delene henger tett sammen, men det gir allikevel mening å se på dem hver for seg.

Dette knytter livssynet tett opp til en vitenskapelig tenkemåte, eller kanskje heller til de idealer som preger vitenskapen på sitt beste.

Humanismen er rasjonell. Dens virkelighetsforståelse er «basert på fornuft og erfaring» og på «rasjonell og kritisk tenkning». «Humanismen vokste ut av den samme tradisjonen for fri tenkning som gav opphav til moderne vitenskap», heter det i manifestet. Dette knytter livssynet tett opp til en vitenskapelig tenkemåte, eller kanskje heller til de idealer som preger vitenskapen på sitt beste.

Disse idealene er slik formulert i manifestet: «Humanismen fremholder verdien av undring og anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon. Vitenskapelige teorier og resultater er ikke eviggyldige sannheter og må underlegges kritisk granskning og etterprøving.»

Samtidig understreker manifestet at vi må være kritiske også til vitenskapen: «Teknologi og vitenskap er midler til å skape en bedre verden, men må anvendes med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, vi har alle et ansvar for å fastsette målene.» Hvilke mål vi ønsker å oppnå handler like mye om livssynets to andre pilarer, etikken og menneskesynet.

Om etikken sier manifestet: «Humanister anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer og at de har vår forståelse og omsorg for andre som grunnlag.» Denne etikken er dennesidig, det vil si at den er skapt av mennesker, for mennesker, i denne verden. Det er en human etikk. Eller en humanetikk om du vil.

Denne humane etikken henger nært sammen med humanismens menneskesyn, noe som fremkommer av neste setning: «Vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon, som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet og som gjør oss til moralske vesener.»

Humanismen er uten en guddommelig dimensjon. Det har dramatiske konsekvenser for menneskesynet. Mennesket er et produkt av evolusjonen, på linje med alle andre dyr. Vår evne til empati og vår samvittighet er naturlige evner, produkter av vår utvikling.

Mennesket er dessuten grunnleggende et flokkdyr, vår evolusjon har foregått innenfor rammene av flokken, og så vel empati og samvittighet som evnen til samarbeid og behovet for normer og regler, er fundamentale deler av det å være menneske.

Vi er med andre ord dyr med fornuft og moral. Og som dyr flest skal vi dø. Ingenting av det vi vet om verden tilsier at det skulle være noe liv etter døden. Livet er her og nå. Det er opp til oss å gjøre det beste ut av det, alene og i fellesskap med andre.

Manifestet sier det slik: «Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv. Fellesskapet har et ansvar for å legge til rette for at den enkelte skal kunne leve et rikt og meningsfullt liv på egne premisser.»

Men mening må skapes av noe. Den blir ikke til i et vakuum. Manifestet igjen: «Humanister lar seg inspirere av naturen og av den mangfoldige kulturen mennesker har skapt og skaper. Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv.»

Dette, i kort trekk er det humanistiske livssyn, slik det ser ut fra Human-Etisk Forbund hjørne av livssynslandskapet. Det er ikke alle som er tilfreds med en slik forståelse. For eksempel finnes det de som mener at et livssyn først og fremst handler om ens forhold til det guddommelige – og konsekvensene dette forholdet har for ens syn på tilværelsen. I et slikt perspektiv er det sentrale med livssynet forbundet forfekter dets ateisme – fraværet av en gudstro.

Fraværet av en gudstro virker ikke – i det minste ikke i vår sekulære del av verden – definerende på ens holdning til verden på samme måte eller i samme grad som en gudstro gjør.

Det er forståelig at det kan se slik ut fra et troende ståsted, der ens gudstro er et avgjørende element i ens identitet. Det er ikke like innlysende sett fra humanismens hjørne. Fraværet av en gudstro virker ikke – i det minste ikke i vår sekulære del av verden – definerende på ens holdning til verden på samme måte eller i samme grad som en gudstro gjør. Dette fraværet er helt enkelt ikke det sentrale aspektet ved humanismen som livssyn.

Hvis man med livssyn forstår – slik humanister gjerne gjør – et trehodet troll bestående av virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk, er ikke det å være ateist i seg selv et livssyn. Det er et utgangspunkt for å velge livssyn, men ikke et livssyn i seg selv. Humanismen er et av flere livssyn man som ateist kan velge blant.

Humanismen forsøker ikke å besvare mange av de eksistensielle spørsmål som for eksempel kristendommen (i det minste delvis) gir svar på. Men den gir, gjennom sin vekt på dannelse og en fri, kritisk tanke, metoder for å besvare disse spørsmålene så godt det lar seg gjøre i fravær av en åpenbaring.

Det som skiller livssynet humanisme fra for eksempel en kristen eller en buddhistisk humanisme, er at de humanistiske kjerneverdiene er en grunnleggende og nødvendig del av livssynet. Man kan godt være kristen uten å være humanist. Man kan godt være buddhist uten å være humanist. Men man kan ikke godt ha et humanistisk livssyn uten å være, vel, humanist.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...